Min Egen Lille Verden...

Sommerferie på forskudd

2011-06-12T23:14:00.001+02:00

I dag pakket vi bæremeisen jeg og jentene, og tok oss en tur ut. Pappa'n var dårlig, så vi tenkte det var best å rømme huset. Den yngste hoppet av glede da hun skjønte hun skulle opp på ryggen. Den eldste hjalp til etter beste evne med pakking, matlaging, bleieskift og påkledning. Det skal ganske mye med når man planlegger piknikk. Den mellomste lette frebilsk etter såpebobler, uteleker, hoppetau, boomerang og sko. Til slutt - etter omtrent tre kvarter med fullt kaos - sendte modern ut de store,satset på at alt var med og at alle hadde gått på do slik de hadde fått beskjed om, slang den lille på ryggen og låste døren.

Den mellomstes bestevenn på disse kanter av byen var dessverre ikke hjemme, så det var ikke selskap å få annet enn i minien. Storesøster er teit om dagen og stemødre duger ikke til å leke med. Derimot kan sistnevnte bidra med å få bedre teknikk på sandbygging og har dessuten et vell av uinteressante blomster -, tre-,fugle- og dyrenavn å by på underveis. Den eldste nikker høflig til den slags, den minste nikker og er helt med mens den mellomste febrilsk forsøker å lære navnene, og det skal hun ha - gårsdagens blomster sitter som klistret: humleblom, forglemmegei og hundekjeks. Men storknebbene var uinteressante å kunne. Dagens blomster: skogstjerne og bittekonvall - de andre hadde man det da alt for travelt til å lære...

Turen gikk opp til drikkevannet, som det heter på folkemunne. Der har de laget til badestrand med sand og perfekt pikniksted. Ender er det også der, men andungene er borte siden sist. Muligens er det røyskatten som har tatt dem? De var der for to uker siden, men nå er de borte vekk. Fra drikkevannet gikk vi på oppdagelsesferd i skogen før vi gikk hjemover igjen fordi småtten trengte å sove. Men før den tid hadde vi fått på plass sommerblomster, våte klær og skrubbsår.

Gårsdagen førte forresten til lett forbrente kinn og neser her i gården. Båttur til Lysøen og Ole Bull satte spor både på kropp og sjel. Jentene koste seg med å styre båten - og har blitt ganske gode på det -mens mor i huset nøt en liten fristund og sovnet sammen med minsten etter først å ha trukket inn lenge etterlengtet sjøluft. Neste gang jeg er på Sunnmøre må jeg ut til havet kjenner jeg. Det hjelper ikke helt verken med Oslofjord eller innaskjærs skjærgård. Lysøen var deilig - selvsagt var vi innom villaen og så, men det beste var nok spaserturene på de hvite stiene. Den lille løp og snublet og løp og snublet og løp. Den eldste fikk prøve ut kartkunnskapene sine, og med god hjelp av båteieren fant hun tårnet og grotten før oss andre. Mor i huset er vant med Skaugumsåsen i Asker og fikk alle til å brase nedover skogen for å komme raskest mulig til båten i stedet for å gå rundt.Det var jo sti og dessuten ikke så alt for bratt. De andre voksne hadde visst hjertet i halsen på vegne av den lille. På vei tilbake forsto minsten at man skal vinke til båter man møter og vinket flittig mens de andre satt ved roret.

Takk til gode venner for sol og sommer og sjøsprøyt! Det gjorde godt for oss alle! og jammen var det godt vi fikk utnyttet sommerværet - i skrivende stund pøser det...

barnespråk

2011-06-05T23:09:00.000+02:00

I månedsskiftet mars/april var det en stund siden vi hadde sett solen her i Bergen. Hjemme hos oss var vi allerede godt innforstått med at det våte fra himmelen er vann og kalles "jejn". "Nø" var også velkjent og elsket. Vi har noen gode naboer som Signe Maria og jeg går tur og drar på ekskursjoner med. Denne dagen vi var ute på trilletur med naboen og småtten der i gården, og Signe var allerede godt i gang med å fortelle oss om turen vår. Plutselig tittet solen fram bak en sky, og den lille ble helt stille et øyeblikk. Så skåttet hun opp på meg og naboen med jubel i øynene, strålte opp i et stort, begeistret smil, pekte og sa med ettertrykk i triumf over å vite hva dette store gule var:
Lys!

Noen uker senere, i påsken, var vi i Berkeley, California, for å bli kjent siden vi skal flytte dit til høsten. Mens vi var der oppdaget jeg hvor fort de små lærer - plutselig snakket den lille (da 16 mnd.) om mommy, sa bye bye og hello til alle og lekte "peek-a-boo" med pappan's kommende kollegaer. Dagen etter at vi kom var vi sammen med en gjeng opp i Tilden Park, et fantastisk naturområde rett ovenfor byen. For å tilfredsstille den lilles behov, hun og Ben på 22 var de eneste som var yngre enn meg, besøkte vi en liten bondegård med mange forskjellige dyr. En i følget hadde med mat som vi matet dyrene med, og småtten elsket hvert sekund. Nesten uutholdelig fantastisk var det da hun sto der med sellerien i hendene og nærmet seg kua. Hun skalv av spenning mens hun gikk nærmere, og stoppet opp i forskrekkelse når kua tok et skritt mot henne. Så tok hun seg skikkelig sammen og rakte fram hånden. Kua stakk den lange tunga si ut, grep fatt i sellerien og trakk den til seg med et lite rykk. Ungen stoppet helt opp -til og med pusten - mens hun vurderte hva hun skulle gjøre. Mens hun sto der stakk kua tungen fram igjen og slikket hånden i jakt på mer mat. Den lille gjorde rask retrett og løp i retning mammas armer.Dagen etter traff vi mannen med sellerien igjen i et selskap. Ungen så på ham en lang stund før hun bestemte seg, men så pekte hun på mannen: "MØ!"

Hun har forresten lært seg å telle til to. Dagen før himmelspretten satt hun oppå stellebordet som hun pleier mens vi holder på med morgenstellet. Hun satt med en kam i hver hånd - som hun pleier - og så på dem, så satte hun øynene i meg og sa med dypt alvor og stor intensitet: "To kam". Tilfeldig? Neppe, for siden har hun stadig sagt fra om det er to av noe, som for eksempel to sko, to bananer, to bøker eller to barn. Er det en,tre eller flere derimot, sier hun ingenting...

mamma - dæ -brrrrrrrrm - bl - ys- mamma - bape!

2011-02-05T23:46:00.000+01:00

Ettåringen her hjemme kommuniserer for harde livet, eller i alle fall forsøker hun riktig hardt å kommunisere til tross for mors manglende evner til å forstå. Skjønt setningen over, den skjønte jeg til slutt. Vi sto og så ut av vinduet en tidlig morgen. Den lille insisterte på at det var noe jeg måtte se og prøvde gang på gang å få meg til å fatte. Jeg prøvde etter fattig evne å gjette hva det var jeg skulle se - dæ skjønner jeg jo tross alt at betyr der, og brukes det da er det noe som er viktig å se på, men hva? Så begynte bilen nede i krysset å kjøre - det er da brrrrrrrrrm bl kommer - så er interessen for bilen i gata med damen som setter seg i bilen og kjører, borte, i stedet ser ettåringen lyset på andre siden av veien der det akkurat har satt seg en fugl, før oppmerksomheten vendes derfra til apekatten. For om noen lurte, betyr bape ape... Pipipi er pingvin (ja da, det kommer av kjenningsmelodien til Pingu), bo er bok, hmush er mus og voff er hund (og ellers er det opptil flere forståelige og uforståelige ord og lyder som går igjen). Det er ufattelig gøy å være vitne til hvordan språket utvikler seg og hvor fort det skjer. Det var utrolig da hun begynte å gå selvsagt, men dette at det går an å kommunisere med ungen er bare fantastisk.

jeg er forøvrig dypt fascinert over alt man kan klatre på. Bord, stoler, krakker, bokhyller, senger osv. det skjønner jeg, men å ta kassen man har lekene i og hive alle lekene på gulvet for så å ta kassen med seg fra stua til kjøkkenet for å bruke den til å klatre på så man når enda lenger inn på kjøkkenbenken, det imponerer (og frustrerer). Den slags må kalles rimelig målrettet.

Så mye fra hjemmefronten. Ellers er jeg opptatt av hverdagslige spørsmål som skolevegring, skulking, vurderingsskjema, vurderingskriterier, timeplaner, vikarer og dess like. Skolehverdagen er travel og ingen dager er like unntatt at de alle er alt for fulle, da. BT har skrevet en del om det der i det siste, og det er absolutt verdt å lese.

Dagene flyr...

2010-11-02T21:39:00.000+01:00

Noen ganger stopper jeg opp og lurer på hvor dagene ble av. Høsten kom - og har snart gått. På hjemmefronten skjer store endringer hele tiden. Dagen etter ettårsdagen gikk den lille, og nå setter hun øynene i meg fra den andre siden av rommet. Løfter armene høyt opp i været, skyter magen fram og rumpa ut og så stabber hun avgårde svært så målrettet inn i mammas armer (med mindre hun finner noe mer interessant underveis da) full av tillit til at dette går bra, og at mamma er der. Vel framme legger hun armene rundt halsen min,klemmer til, trykker seg inntil meg og kommer med koselyder. Fins det noe deiligere?

Arbeidet går sin gang. Det er stadig noe som skjer; enten det er de daglige rutinene, konflikthåndtering, kontraktskriving, timeplanendringer eller planlegging av gudstjenester. Vi kjeder oss i alle fall ikke:-)

Jeg savner tid til å sette meg ned og lese. Øverst på leselisten min (etter nødvendig fagstoff og oppdatering på forfatterne 10 klasse har valgt ut for særemne) står Bjørn Olav Nordahls debutbok (skjønnlitterære debut vel og merke) Nesten tilstede. Jeg har lest og hørt mye om den, men så lenge jeg ikke har lest den vil jeg nøye meg med å si at omslaget er riktig flott. Det var også kommentaren fra han jeg bor med.

For en liten stund siden var vi i Danmark igjen, da fikk jeg tid til å lese litt om Aristoteles og hans tanker om hukommelse og erindring. Det er ting som jeg var opptatt av da jeg holdt på med masteravhandlingen min, men som er kommet på avstand pga arbeid i Volda og her i Bergen. For håpentligvis får jeg tid til å ta det opp igjen.

Ellers? Det er høst - med alt det innebærer av vær, oppgaver som venter, tanker og undring. Heldigvis er det snart advent!

Bokens folk

2010-08-01T10:09:00.003+02:00

Jeg har forsømt denne bloggen det siste halve året fordi det ikke har vært så mye å skrive om annet enn fra den intime familiesfæren. Baby vokser og blir større, nå krabber hun rundt og vi må løpe etter for å være sikre på at hun ikke finner et eller annet som kan være farlig for henne. Som mange andre står vi uten barnehageplass, og jeg må begynne å arbeide ganske snart. Det er stressende, men vi håper på å finne en snill og hyggelig dagmamma som kan ta seg av henne fire dager i uken eller der omkring. Hun er - selvsagt - verdens vakreste lille barn.

Men det er ikke på grunn av henne jeg skriver nå. Derimot har jeg nettopp blitt ferdig med å lese en bok jeg fikk til fødselsdagen min. Bokens folk av Geraldine Brooks er på ingen måte en ny bok, men jeg har ikke fått lest den før nå. Historien er fengende,med gjenoppdagelsen av "Sarajevo-haggadaen" og undersøkelsen av den som hovedlinje, forskerens oppdagelser av ulikt "avfall" (en vin-flekk, en flekk med saltvann, en sommerfuglvinge og et hvit hår) gir fortelleren mulighet til å gå tilbake i tid og fortelle episoder fra kodeksets (håndskriftet)historie.Jeg har allerede begynt å oppdage fascinasjonskraften i gamle håndskrifter takket være min kjære og fascinasjonskraften i religiøs kunst som sådan har en god venninne jobbet lenge med at jeg skulle oppdage for alvor - og hun har lykkes ganske godt. "Sarajevo Haggadaen" ble til på slutten av 1300-tallet og er utstilt i Sarajevo, men Brooks bok er fiksjon og utnytter at vi ikke egentlig vet så mye om håndskriftets historie. Haggadaen er virkelig eksepsjonelt vakkert. Etter å ha lest ferdig Bokens folk lette jeg opp bilder av haggadaen på internett. Det fins mange av dem, og nettsøkingen har ført til at jeg vil til Sarajevo for å se boken på Nasjonalmuseet der. Bildene i haggadaen forteller den jødiske urhistorien og om pesach på en fantastisk måte, og for meg som har vokst opp med det første testamentet som like viktig som det nye testamentet i Bibelen og kjenner disse historiene godt, er det helt fantastisk å se dem gjengitt i bilder på denne måten og kunne huske fortellingene gjennom bildene. På denne tyske siden kan man se mange bilder fra Sarajevo haggadaen.
Geraldine Brooks' bok er forøvrig absolutt verdt å lese...

Mammliv fortsetter...

2010-01-20T12:09:00.003+01:00

Baby vokser og trives, og nå begynner jeg å få mer tid til annet enn amming og bleieskift. Blant annet har jeg kommet igang med å lese aviser igjen. Men ingenting slår radio - den surrer og går, og slik får jeg med meg litt av det som skjer utenfor min egen lille verden. Å gå med barnevogn til byen er mer eller mindre umulig for tiden - i og med at snøbrøyting pr definisjon er det samme som å salte blir det bare grums, og vi må slite verre med å dytte vogner. Hva gjør de med rullestol i sånn her føre?! For oss blir det enten buss eller å bli hjemme. Kjedelig! Men det er en gave å kunne dra ned til byen igjen etter at forurensningen har blitt noe bedre - takk for vind! Hvor blir det av satsningen på kollektivtrafikken? Og hva med bedre brøyteutstyr (for eksempel å satse på biler som kan skrape..)?

Baby holder forresten på å lære seg å gripe - utrolig spennende å få være vitne til hvordan hun tar stadig nye skritt i retning av å erobre verden! Jeg venter ellers spent på å høre latter som hittil har vært forbeholdt mormor og pappa.

mammatid

2009-11-21T12:33:00.002+01:00

Klokka har rett - jeg har andre ting å gjøre enn å oppdatere bloggen, men det burde for så vidt være mulig å skrive litt her mellom amming og bleieskift. Babyen kom i oktober ei nydelig lita jente. Å være mamma er en utrolig opplevelse, slitsomt og koselig på en gang, og selvsagt er min lille jente verdens vakreste - helt objektivt sett. For tiden er baby og jeg på besøk hos mormor og morfar. Mormor har blitt syk, og lengter seg derfor enda sykere etter å få kose med baby, mens morfar trår til med å gå når det trengs. Tanten kommmer innom fra tid til annen, og da blir jeg fornøyd for da har jeg noen å spille Kinasjakk med.Men vi gleder oss til å komme hjem til pappan igjen...

Sist jeg skrev var det om valget - og jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om resultatet. Men denne gangen var det virkelig ikke noen alternativer som pekte seg ut som veldig mye bedre enn de andre - det var tross alt bare ett tydelig alternativ. Vi får se hvordan det går framover når alle statsrådene er på plass.
Ellers er jeg spent på hva verdens land kommer fram til på klimatoppmøtet i København, selvom jeg er litt usikker på om de vil følge opp det de bestemmer seg for. De har jo ikke gjort verdens beste jobb etter Kyoto...

Valgtanker

2009-09-15T15:12:00.002+02:00

Da er valget vel overstått, og vi fortsetter med en ny periode med rødgrønn regjering. Det er neppe det verste som kunne skje, men om det er det beste er ikke nødvendigvis så sikkert. Det hadde i alle fall vært lettere å stemme i år hadde man visst hvilke alternativer som faktisk var mulige ved ulike valgutfall. Det blir forresten spennende å se hvordan den nye regjeringen blir satt sammen. Hvilke statsråder blir sittende, hvilke byttes ut, hvilke departement får vi og ikke minst - hvordan blir styrkeforholdet mellom de tre partiene?
Uansett merker jeg at det er andre ting som er viktige for meg dette valget enn tidligere valg. Fortsatt er jeg opptatt av miljø, skole og samferdsel, men nå har familiepolitikken blitt enda viktigere for meg enn tidligere. Ikke så rart kanskje, med tanke på babyen som kommer...
Vel, mens jeg lever i spenning knyttet til hvordan regjeringen blir seende ut er det andre valg som kjennes vel så viktige, sånne valg som er knyttet til de helt nære ting.

Flyttetid

2009-07-15T14:38:00.004+02:00

Flytting er noe herk. Men vi har fått fantastisk utsikt utover sjøen og Damsgårdsfjellet er enda nærmere. Dessuten tror jeg definitivt at vi kommer til å bli fornøyde med leiligheten vi bor i - når vi bare har blitt ferdig med å pakke ut og vindusfolkene er ferdige med å skifte ut vinduene. Men ting tar tid...

Snart sommer

2009-06-19T14:03:00.005+02:00

Ok, jeg har ikke vært (og er ikke) verdens mest aktive blogger, selv om jeg neppe er den minst aktive heller. Denne våren i Volda har det rett og slett ikke vært tid til slikt. Men nå er det på tide, tid eller ikke. Det har vært utrolig spennende å få jobbe i lærerutdanningen det siste halvåret. Skremmende, givende, utfordrende, og det har absolutt gitt mersmak. Det er har også fått fram igjen den interessen jeg har for utdannings- og skolepolitikk. Særlig siden vi er midt inne i omlegging av allmennlærerutdanningen.

Jeg sitter egentlig og skriver ned noen tanker om Ragnar Hovlands bok Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlèt pappkartongen fra 1993. Vi bruker den som pensumbok på Norsk 1 i lærerutdanningen ved Høgskulen i Volda. Boka er god, men krevende. Etter at jeg avsluttet undervisningen for semesteret fredag som var, har tiden gått med til å lage eventyrkompendium for førskolelærerstudentene og forslag til kompendium for norsk første år på allmennlærerstudiet til neste år. Neste uke skal jeg lage en leseliste over barne- og ungdomslitteratur til et nytt studium her på høgskolen. Det gleder jeg meg til!

Neste helg (helgen etter St. Hans) er det nynorske festspel på Aasentunet. Dit skal jeg, og det blir kjekt. Jeg teller på knappene om jeg skal kjøpe festspelpass eller ikke. I år er det oversettelse som er hovedtema, og festspeldikteren er Tove Bakke som blant annet har oversatt Anna Gavalda sine bøker til norsk. Oversettelse blir mer og mer spennende - det er så mange utfordringer en oversetter får!

Men for tiden er det andre ting som vel så viktig. Knøttet som vokser i magen min
for eksempel - hva slags vogn skal vi ha? hva slags stellebordsløsning? hvem er dette lille mennesket? Dessuten skal vi flytte til litt større leilighet i Bergen, fin ting! Tankene om hva jeg vil videre er lagt på is - jeg skal gjøre ferdig den jobben jeg har her og den jobben jeg har lovet meg bort til å gjøre på universitetet i Bergen, og så får resten komme etterhvert. Nå er det viktigste å skape et hjem for meg og babyen og pappan. Uansett er det sommer, og det skal nytes i fulle drag! Jeg tror på sommer, på sol, på duft av kaprifol, is, strand og en baby som vokser og trives:)

Volda

2009-01-14T15:27:00.004+01:00

Jeg er tilbake i Volda - skal være her dette vårhalvåret som ansatt på høgskulen. Det er i grunnen fint å være tilbake på Sunnmøre, selv om jeg nok savner dem i Bergen.

For tiden sitter jeg og forsøker å få på plass semesterplan og begynne å planlegge undervisning. Det er helt sikkert mange arbeidsoppgaver jeg ikke har oversikt over ennå, men enn så lenge trives jeg.

Eneste problemet er at jeg ikke kommer jeg fra kontoret tidsnok til å gå ned i gata for å kjøpe espressokanne - og jeg trenger en til helgen. Vel, det er fortsatt noen dager igjen, så det ordner seg nok.

Sunnmøre er vakkert, og landskapet er ikke lenger fremmed, som det var da jeg kom hit første gangen. (Det skulle vel bare mangle.) Den gangen opplevde jeg det utenfra, observerte, men klarte ikke å ta inn over meg landskapet, formasjonene og fargene. Nå er det på et merkelig vis hjemlig. Til tider like mørkt, samme vinterkalde fjord, samme grå tåke, samme lysene fra bygda innerst i fjorden, samme svingete vei, samme Hovlandske og Fosseske stemning, men ikke fremmedgjørende og skremmende. Hva er forskjellen? Jeg vil tro at en viktig forskjell faktisk ligger i at jeg ikke lenger er en tilskuer, men at dette landskapet er det jeg agerer i. I stedet for å holde området på fem armlengders avstand tar jeg det inn over meg som en del av de vilkårene jeg lever med her og nå. I Bergen lærte jeg på et tidspunkt at det ikke fungerte å forholde seg til stedet som en fremmed, jeg måtte gjøre det til mitt for å kunne trives. Tilsvarende gjelder Sunnmøre - for at jeg skal kunne være her og forholde meg eksistensielt til min tilværelse her uten at det blir truende, må jeg tillate meg selv å få en tilhørighet til menneskene og stedet her. Ellers vil jeg alltid være en fremmed, og landskapet alltid være en trussel mot min eksistens.

I forlengelsen av tankene jeg har holdt på med om livshistoriens betydning for idenitet og tilhørighet så kan det vil sies som at jeg må la Volda og tiden jeg har vært og skal være her få være en integrert del av min historie. På samme måte som jeg må la Bergen være en integrert del av min historie. Først når jeg på et eller annet vis klarer å kombinere de ulike sfærene er det mulig for meg å oppfatte meg selv som relativt stabilt sammenhengende og dermed i alle fall ikke en totalt fremmed for meg selv.

Mens jeg har sittet og skrevet dette har himmelen utenfor skiftet fra vinterblå, til rosa og nå har den en blålig lillafarge. Tidligere i dag snødde det litt, så bakken og hustakene har et tynt hvitt dekke. Selv januar kan være vakker.

Ferdig

2008-12-12T10:35:00.002+01:00

Dagen derpå... Muntlig i går. Spennende og skummelt. Søsteren brukte å si hun grugledet seg når det var noe som var skummelt og spennende som hun så frem til. Jeg gruet meg. Men det ble en grugledesegopplevelse likevel. Det er i alle fall ingen tvil om jeg er sterkere muntlig enn skriftlig. Jeg kjører meg fast når jeg skriver, og klarer ikke løfte skriften opp av sporene jeg kjører meg fast i. Men muntlig... Da får jeg sjansen til å prøve meg frem, sette ord på det jeg tenker, uten at "ordet fanger" på sammen måte som i det de skriver. Dermed kan assosiasjonene, tankerekkene, analysene og vurderingene flyte friere, og dermed blir de bedre. Det er jo også en erfaring å ta med seg videre.

Ettertanke

2008-11-20T17:42:00.003+01:00

I masteravhandlingen gjorde jeg et forsøk på å forstå de sidene ved Karin Sveens sine to bøker Klassereise og Frokost med fremmede som ikke har villet slippe taket i meg. Arbeidet med bøkene har lært meg mer om nødvendigheten av en bro mellom fortid, nåtid og fremtid slik at man kan oppleve seg selv som et jeg i verden, uten å måtte forstå seg selv som den samme fra fødsel til grav.

Livshistorien er nettopp en slik bro. Den er som en stjernehimmel en svart, stjerneklar natt, full av lyspunkter uten sammenheng. Under stjernehimmelen begynner jeg å dra linjer mellom stjernene slik at de danner “bilder” - for eksempel Karlsvogna som også kan bli til Store Bjørn, eller det samiske Fávnnadávgi. Noen bilder ligger fast, andre lages der og da. Fragmentene som utgjør livet er som disse lysende stjernene. Tilfeldige og uoverskuelig mange, og de blir stadig flere. Men vi trenger å oppleve tilhørighet og sammenheng, derfor forteller vi. Den livshistoriske fortellingen blir til i et likverdig møte med en god samtalepartner. Og sammen forsøker vi å reflektere oss frem til et ”stjernebilde”. Linjene mellom stjernene, det bildet som fragmentene i livshistorien skaper, er en mulighet blant mange, og samme “stjerne” kan være i mange bilder. Når jeg reiser vil stjernehimmelen endres og nye stjernebilder åpenbare seg. På samme måte kan en reise tvinge frem et behov for å fortelle meg selv på nytt, og den nye fortellingen gir på nytt muligheten for å forstå jegets bane i verden.

Til syvende og sist er det dette det handler om: Vi blir ikke til i et tomrom, men gjennom samtale og samhandling.

Om høflighet

2008-10-16T12:51:00.002+02:00

Høflighet har som mål å skjerme andre mot å bli bebyrdet med en selv. (Sagt av Richard Sennet om ferdigheter man er nødt til å ha for at en storby skal kunne fungere som et sted der fremmede kan møtes på en måte som passer fremmede - altså å møtes uten å ha en fortid sammen og uten å ha en fremtid samme.)

Den uendelige historie...

2008-09-17T11:35:00.002+02:00

nærmer seg slutten.
I dag er det 64 dager igjen til deadline.

I disse partikkelfysikktider er det forresten MYE mer spennende å prøve å forstå hva de holder på med i CERN. Men siden jeg ikke kan særlig mye om fysikk er jeg takknemlig når noen tar seg bryet med å gjøre det hele tilgjengelig for alminnelige folk. Her vil jeg nevne to:
Kate Mc Alpines allerede velkjente LHC- rap, og PhD -comics serie på fem sider om prosjektet. Moro (og forståelig)!

Tanken tenker

2008-08-18T16:08:00.003+02:00

En tanke som tenkes før den rekker å holdes fast i tanken, er den egentlig tenkt? Og kan den i så fall tenkes enda en gang og denne gangen gripes slik at den ikke nok en gang bestemmer seg for å forsvinne ned i det svarte hullet av tenkte tanker som har blitt borte på veien? Og ville i så fall tanken som tenkes på nytt, føre til nye konstruktive tanker som ikke ble borte før tankens vokter klarte å løpe inn og hente tankefuglnettet?

Essay

2008-08-04T17:40:00.002+02:00

Fortellinger/historier som forekommer i essay kan ha fem funksjoner:
1. illustrere et poeng
2. gi informasjon
3. etablere årsaken til at essayet ble skrevet (anledningen)
4. strukturere essayet
5. være essayet.

Om noen lurte altså...

Fem ting...

2008-07-10T17:54:00.002+02:00

Fem ting jeg burde fortalt om:

1. Sommerkurs i regi av Nordkurs på Schæffergården om at "Sandheten er en utrolig løgn". Lærerikt, spennende, nye venner, (alt for mye) god mat, kronhjort
2. Gleden over å være to
3. Speiderleir i strålende solskinn
4. Å skrive masteroppgave
5. Jobbtilbud på nordvestlandet

Fem ting jeg skal gjøre når jeg har levert masteroppgave:

1. Lese en stor og god roman med god samvittighet (Forslag mottas med takk)
2. Reise til østlandet uten å måtte stresse tilbake, eller ha dårlig samvittighet fordi jeg egentlig ikke har tid til å være der.
3. Male vegger!
4. Reise på ordentlig ferie
5. Begynne å spille piano igjen

Fem ting jeg ønsker for sommeren:

1. Skrivelyst og skriveglede
2. Sol, bade i sjøen og iskrem
3. Fjelltur
4. Bursdagsfest og jordbærkake
5. Båttur

Anbefalt lesning: Ordbloggen

GRR

2008-05-27T14:55:00.003+02:00

Får eksamenskontoret det som de vil så skal jeg levere masteroppgaven min i juli (som normert frist), og blir dermed fratatt retten til veiledning de siste tre ukene av skriveprosessen siden veilederen min skal ut i ferie. Urimelig mener nå jeg, og veileder og andre folk på huset. I tillegg er jeg i stuss over at de kan sette en innleveringsfrist i juli - det er jo midt mellom to semestre! Selvsagt må jeg klage, men at det går an å komme til en slik avgjørelse i det hele tatt?!
Sukk! og dobbeltsukk!

Midlertidig stans i arbeidet

2008-05-21T10:38:00.004+02:00

Det er ikke usannsynlig at denne bloggen er på vei til å avgå ved en midlertidig død, for siden å gjenoppstå når skriveren har noe mer tid til rådighet og dessuten er mindre kvalm fordi den samlede mengden av alt som burde vært gjort for en uke siden holder seg konstant...

Bokkø og skredfare

2008-03-26T15:33:00.003+01:00

kø - vi står i kø - at vi ikke blir sprø - vi stiller oss bakerst håper tiden vil fly - og når vi kommer forrest er vi bakerst i en ny (sitert fritt etter trond-viggo)

Blir bøker like aggressive av å stå i kø som mennesker? Og hva er det i så fall som blir den avgjørende tabben for å utløse et bokskred? At boken ved siden av ble lest først? At boken som kom for to dager siden ikke en gang har blitt satt inn i hylla, men i stedet ligger oppslått på pulten?

Situasjonsrapport

2008-03-18T13:09:00.003+01:00

Ute: Solen gjør de hvite husene i Fjellveien til små planetstjerner som slukner når de ligger i måneskygge. Måsene krangler om når neste måltid kan tenkes å innfinne seg.

Sofakroken: Vannkokeren gleder seg over selskap og varme mens kaffetrakteren står kald og ensom og sørger over den plutselige glemselen.

Plass nr 361: Innenfor døren, og nesten trengt opp i hjørnet står stolen og lurer på når den skal slippe vekten av dette vesenet som ser ut til å ha parkert her lenger enn det pleier. På pulten står pcen og er fornøyd med tingenes tilstand. Er den heldig får den kanskje se en parodisk fremstilling av droneklubben i kveld, tenker pcen.

Hyllen: Bøkene står på rekke og rad, og er fornøyd med dagens nye bekjentskaper. Den på pulten lengter tilbake til de andre. Noen har bodd der i nesten ett år, mens den selv først flyttet inn for noen timer siden og ser frem til å bli bedre kjent med nabolaget.

Skrivesperre

2008-02-21T15:48:00.003+01:00

Det leste er ikke det tenkte - det tenkte er ikke det sagte - det sagte er ikke det skrevne - og det skrevne...

Det skrevne sitter fast i det leste, tror jeg.

Jul med Hamlet og nytt år med konger og dronninger

2008-01-01T13:21:00.000+01:00

Kongen har holdt sin nyttårstale om hvor viktig det er å samtale og lytte til hverandre og ikke minst hvor viktig det er at vi tar klimaendringene på alvor. I dag skal statsministeren holde sin nyttårstale. Også den vil sannsynligvis inneholde store ord og gode ønsker for det nye året vi akkurat har gått inn i. Selv har jeg tilbragt romjulen i København og observert at også den danske dronningen har nyttårstale med store ord, hilsner og gode ønsker for det nye året, og i dag skal statsministeren her holde tale. Noen skikker er visst ganske like.

Siste uken har virkelig gått raskt. Jonas og jeg har vært turister, og lille nyttårsaften tok vi turen opp til Helsingør. Først var vi innom Lousiana, en stor opplevelse. Men det som gjorde størst inntrykk var likevel Helsingør og Kronborg slott. Hamlet har vært en fast følgesvenn gjennom mange år, og slottet var pyntet til jul med store fakler langs hovedveien inn til borggården og med juletrær vi kunne se gjennom vinduene. Der var lys på i deler av slottet, og det så nesten bebodd ut. Da jeg sto inne borggården var det derfor like før jeg ventet å se Hamlet og Ophelia snike seg ut for hemmlig stevnemøte. Jeg er sikker på de var der inne et sted, kanskje kledde Ophelia seg om til middag, kanskje satt Hamlet og skrev kjærlighetsdikt til henne (Doubt thou the stars are fire/Doubt that the sun doth move/ Doubt truth to be a liar/but never dout I love). Kanskje, om vi bare hadde blitt der litt lenger...

Det er tid for å fortsette turisttilværelsen her i København, men i dag er vi ikke helt sikre på hva vi skal gjøre. Vi har sett marmorkirken, Amalienborg slott, den nye operahuset, Kastellet, Strøget (opp til mange ganger), vandret gatene i Østerbro, gått tur langs sjøene, vært på museer. Til tross for manglende mål for utflukt- som de vestlendingene vi har blitt - vi kan ikke sitte inne i det fine været!
(Jeg ønsker meg forresten kamera i 30års gave. Det er for galt å være turist uten!)

Gode ønsker for det nye året!

vi hoster

2007-11-22T17:49:00.000+01:00

Mens vi gleder oss til at Klokka får tonene rene og Lunsjavtalen lager ny lunsjavtale går vi rundt og hoster. Vi startet for en uke siden, og lurer nå på akkurat hvor lenge dette skal holde på. Den snille legen på legevakten informerte om at "Nei, dette var ikke bakterie. Det var virus." Hvor lenge varer det, lurte vi på da - vi hadde tross alt håpet på at det var bakterie som kunne behandles. Hvorpå Herr Doktoren svarte tja - syv til ti dager, og skrev ut hostesaft. Hostesaften virker utmerket, men halsen er det verre med selv om vi nå kan innta fast føde uten fare for liv og helse igjen.

Det vi kan konstantere etter dette ennå pågående "se-hvor-store-deler-av-høsten-vi-kan-være-syk"-eksperimentet er følgende:
1. Selv de hardeste hostekulene klarer ikke vrenge ut lungene.
2. Legevakten i Bergen er ikke så verst en tirsdags kveld
3. Det er fint å ha gode venner som holder en med selskap og kommer med mat
4. Det er ikke lurt å gå utendørs i Bergen dersom man har luftveisinfeksjoner
5. Å ikke ha stemme er en utfordring

Vi gleder oss til å bli taleføre igjen

bortkastet dag?

2007-11-08T17:19:00.000+01:00

Noen dager blir bare borte - som i dag for eksempel. Det er som om når stressnivået blir for høyt så nekter kroppen å være med mer og bare kobler seg ut. I stedet for å gjøre det jeg skulle møter jeg ikke opp til kaffiavtale om morgenen, sitter i flere timer (fra ett til fire for å være nøyaktig) med lunsjavtalen min og vel - nå skal jeg se Flåklypa. Om ikke annet har jeg fylt på kantinevekttall/studietallkvoten. Og dessuten fått noen gode samtaler i løpet av dagen - selv om jeg altså ikke vet hvor den ble av.

Nå er det heldigvis ikke så mye jobbing igjen før jeg kan bli fulltidsstudent igjen. Jeg kjenner at det verker i meg etter å komme igang igjen. Første prosjekt blir forresten å skrive en fremdriftsplan. Hvordan gjør man det, tro? Ellers funderer jeg over hva som skal til for å bli en god skribent. Hvordan gir man studenter tilbakemeldinger som gjør at de faktisk forstår det man forsøker å si, og tar innover seg kommentarene slik at de faktisk skriver bedre? Etter å ha lest mange studenttekster dette semesteret har spørsmålet blitt prekært. Noen skriver bedre for hver innlevering, og det er veldig fint å se, mens andre sliter med det samme gang på gang. Jeg husker jo selv at jeg ikke skrev godt da jeg begynte på lærerskolen, men nå får jeg kommentarer på at jeg skriver god sakprosa. Hva skjedde egentlig? Skrivetrening? Lese fagtekster observant? Kommentarer fra veiledere? Sannsynligvis kombinasjonen - og da kommer jeg tilbake til utgangspunktet - hvordan gi gode kommentarer...

Nytt tantebarn

2007-11-03T22:45:00.000+01:00

Dagens høydepunkt: melding klokken midt på natten om at jeg har fått en liten nevø. Ingen ting resten av dagen har slått den nyheten. De stolte besteforeldrene dro sporenstreks nordover sammen med den andre tanten, denne tanten tar turen jul. Før finns det ikke mer tid - det er grenser for hvor mye man kan presse inn i kalenderen. Det er fortsatt bare syv dager i uken...

Hemmelighet

2007-10-19T19:23:00.000+02:00

Toget glir langs skinnene. De har akkurat passert Dovre. Da fortalte mormor om hvordan de pleide å stoppe der i gamle dager. Toget stoppet i over en time slik at alle fikk sjanse til å spise middag på stasjonen.
I dag kjørte de bare videre.

Ute er det fjell og elv.
Av og til en tunnel, av og til et gjerde.
Store fjell med snø på.

Inne i kupeen er det mer å se på.
Der borte sitter en gammel mann og sover. Han sikler litt.
Litt nærmere sitter en dame . Hun strikker.
På den andre siden av midtgangen sitter det noen ungdommer. De ser i blader og blåser tyggegummibobler. Av og til dytter de bort i hverandre og begynner å le.

Tvers overfor dem er det noen barn som ser ut som de er nesten like store som henne selv. Hun har lyst til å gå bort til dem. Kanskje hun kan få se i Thomas-boken hun også?

De sitter på togsetet og ser ut, hun og mormor.
Mormor bøyer seg ned for å finne noe i vesken. Kanskje bolle og saft?
Plutselig kommer en stor lyd fra mormor.
Forskrekket ser hun ned på toåringen, lattermild og litt flau.

- Dette må du ikke fortelle til noen! Det er vår hemmelighet.

Hun vokser litt. Kjenner seg større enn da hun dro. Barnet ser alvorlig opp på mormoren og nikker.

Høst

2007-10-01T15:42:00.000+02:00

Jeg har ENDELIG kommet meg tilbake til lesesalen, og er takknemlig for at hodet igjen er klart for tankevirksomhet. Doktorens gode råd om søvn, mat og tur har fungert, og jeg er offisielt helt frisk igjen. Fått ny plass på lesesalen har jeg og, nå sitter jeg helt forrest på vindusplass. Godt fornøyd med det. Har fått tatt opp igjen fredagskaffen, lunsjavtaler og møte-tidlig-om-morgenen-avtaler. Har begynt med speider igjen - sist holdt vi på med sporløype og taustige. Søsteren til svigerinnen min i byen på kurs, så jeg har vært sammen med slekt hele helgen. Og jeg har fått låne et elektrisk piano med fullt klaviatur. Godt fornøyd med andre ord.

Det er bare det at det er høst, og de gode sidene ved høsten har ikke helt gått opp for meg ennå. Foreløpig har jeg bare oppdaget all tiden som forsvant mens jeg var dårlig, at det har blitt umulig å kle seg for enten har man for mye klær på eller for lite, at jeg har begynt å fryse om natten igjen, at regnet er kaldere... Kanskje på tide å rette fokus mot de gode sidene ved denne årstiden vi ubønnhørlig er inne i - som varm te, pledd, film, god bok, skravlekvelder, hjemmelaget-suppe-middag, stearinys, høstturer med speiderne... Flere forslag til gode-sider-ved -høsten-listen min?

vennskap

2007-09-10T20:33:00.000+02:00

Når man sitter i et sofahjørne med god venninne i det andre,og snakker om det som faller oss inn - som hvorfor man liker et bilde bedre enn et annet, venninner som gifter seg, barn som kommer til verden i vennekretsen, hvordan vi har det i livene våre akkurat nå, mennesker vi bryr oss om, hva vi ønsker videre, bursdagsgaver og ellers hva som måtte røre seg i vår verden - da er det godt å være menneske.

Når man får mms med bilde av en kaffekopp og en kommentar om at kafedamen hilser og fredagskaffen ikke er den samme uten en, da vet man at man har fått en god venn.

Gode venner vet man også at man har når man får tips - på blogg og ellers - til hvordan å overleve når man ikke orker å gjøre noe, og holder på å kjede seg bort.

Takk for gode tips til rekonvalesenttilværelsen! Følgende oppskrift har fungert bra:
Sove lenge og stå opp seint, sette meg på kjøkkenet med lydbok og puslespill samtidig - ellers blir det for vanskelig å lytte. Så lange tv-serier (burde fått skaffet meg MacGyver, ja) og filmer sammen med strikketøy - som man strikker litt på og så legger fra seg. Og så sove igjen...
Ellers ser jeg fram til å lese peiper. Forresten får jeg til bagels, men ikke pitabrød.

Rekonvalesenttilværelse er ikke gøy

2007-08-30T20:09:00.000+02:00

Jeg er tilbake hos mamma og pappa. Min lille verden har altså krympet betraktelig de siste ukene. Ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, men har innsett at det faktisk er nødvendig å ta det med ro når man er syk og/eller rekonvalesent. Og siden jeg ikke er særlig god på det, er det lureste jeg gjør å dra bort fra der alt jeg holder på med er. Det jeg liker minst er at jeg blir så forsinket med å komme i gang med semesteret, og jeg bruker mye energi på å tenke på om jeg burde søke i alle fall delvis permisjon fra studiene, og hva det evt. vil ha å si i forhold til Lånekassen.
Ellers er jeg opptatt av de nære ting - som hvordan bake bagels, hva all reklamen i postkassen skal være godt for, hvordan veden bør ligge i ovnen for å brenne best, hvorfor det må være så mye jeg ikke gidder å se på på TV...
Gode forslag til tidsfordriv tas i mot med takk!

Valgtanker

2007-08-15T14:32:00.000+02:00

Normalt er jeg ikke særlig opptatt av politikk på denne bloggen, underlig kanskje, i og med at jeg er rimelig engasjert ellers i livet. Nå ja, det har sine forklaringer. Blant annet at jeg kommer fra et miljø hvor vi ikke diskuterer så mye politikk rett og slett fordi vi står så langt fra hverandre. Men nå er det valg, og er det noe jeg er levende opptatt av så er det at man faktisk skal bruke stemmeretten. ("Hjemmesittepartiet" gir jo i prinsippet en ekstra stemme til de som får flertall, og om man ikke har stemt får man i så fall la være å klage om man ikke er fornøyd med resultatet. Kanskje litt hardt sagt, men jeg mener det.) I og med at jeg er folkeregistert i Asker er det der jeg skal stemme, men jeg har jo ikke bodd der på en stund så jeg er ikke særlig oppdatert på hva politikerne mener og kjemper for. Likevel vet jeg noe om hva jeg mener er viktig for kommunen min (selv om det kan være vanskelig å se hvilket parti som står nærmest), og er takknemlig for at Budstikka har laget et valgometer basert på lokalpartienes saker. Jeg har testet meg selv, og nå vet jeg mer om hvilket parti jeg bør stemme når jeg forhåndsstemmer i morgen. Aftenposten har et tilsvarende, men der har de tatt utgangspunkt i de nasjonale programmene. For min del er det faktisk forskjell på hva jeg vil stemme ved et stortingsvalg og i et lokalvalg, derfor var ikke Aftenposten særlig nyttig.
Men altså, dette var ikke ment som et innlegg om valgometre. Snarere lurer jeg på hva det er som gjør at rikspolitikerne skal være i sentrum i et lokalvalg. Hvorfor må vi gjennom endeløse mengder debatter mellom partiledere, når det vitterlig er mer interessant hva de lokale politikerne står for? Min erfaring er i alle fall at det faktisk er forskjell på den politikken et parti står for på stortinget, og den politikken de fører lokalt. Hvilke samarbeidspartnere finner de lokale partiene fram til i kommunestyrene? Hva er fokuset i de enkelte kommunene? Og ikke minst - hvor er fylkespolitikerne? Hva står de for? Hva er visjonene for fylkeskommunen? Den slags spørsmål vil jeg mye heller ha svar på enn å høre enda en debatt mellom Jens og Siv.
Vel vel. Ikke glem å bruke stemmeretten - uansett hva du stemmer på. Godt valg!

Skatter

2007-08-14T11:46:00.000+02:00

Jeg har en fascinasjon for eventyr, og det tror jeg alltid jeg har hatt. Mine besteforeldre hadde noen aldeles vakre eventyrbøker, om Gullhår og de tre bjørnene, Askepott, Rødhette og en til som jeg har glemt. De kunne åpnes og bindes sammen slik at de ble til en stående sekskant (eller åttekant alt etter som hvor stor boken var). Bildene var malt, men klipt ut og plasser bak hverandre som på en scene. Dermed fikk bildene preg av å være tredimensjonale. Jeg mener å huske at det var Askepott jeg likte best. I tillegg hadde bestemor og bestefar en stor bok som en "En dag i alveland". Også den hadde jeg et nært og levende forhold til. Arkene var noe større enn A3 størrelse, på den ene siden sto teksten ( i vers og rim) på den andre siden var det et stort bilde. Boken begynte med "Langt inne blant fjell og blåner/ et sted under himmelens hvelv, / er alvenes eventyrrike/ og her bor dronningen selv./" Ikke rart boken falt i smak hos ei lita prinsessedyrkende jente.

Hvorfor slik mimring? Vel, jeg har vært på loftet i sommer. Ryddet og kastet og puttet det som skal tas vare på i esker. Siste omgang for i år var barnelekene, og da kom jeg over eventyrbøkene fra barndommen igjen. Jeg fant flere skatter og: dukken pappa hadde med fra London, puslespillene vi bare fikk legge i helgene. Det er faktisk helgelekene jeg husker best. Pappas meldingsbok, mammas herbarium, søsterens første dukke... Lekene er pakket ned i aldersbestemte kasser. 0-3 år, 4-6 år, 7 år +. På den måten kan mamma hente ned en kasse som passer til barnabarna før de kommer på besøk.

Ryddingen på loftet har fått meg til å tenkte litt. Vi lever i et samfunn hvor vi kjøper, bruker opp og kaster. Men jeg husker hvordan det var å komme til Granly (sommerhuset til mormor) da vi var små, og gå inn i loftsboden og finne fram lekene fra da mamma og brødrende var små. En del av dem fins faktisk ennå. Mange av de lekene mine foreldre og besteforeldre kjøpte til meg og søsknene mine var ordentlige ting, og de har overlevd. Nå kan de lekene bli til skatter på loftet, skatter i et besteforeldrehus. Er vi heldig overlever både mamma og pappas gamle leker, mine søsken og meg sine leker og kan bli til skatter på mitt eller søsknene mine sitt loft en gang i fremtiden. Kanskje er det bedre med få og skikkelige kvalitetsleker som kan bli til skatter, enn masse leker som går inn i kjøpe-bruke-kastemønsteret? Jeg har i alle fall tro på det etter den massive loftsryddingen i sommer hvor vi har hivd kasse på kasse med ødelagte leker. Neste år står bøkene for tur. Skal tro hvilke skatter jeg finner da...

dagens aktivitet

2007-07-30T18:29:00.000+02:00

Dagens aktivitet var den årlige turen for å se utstillingen på Blaafarveværket i Modum. I år var det utstilling med Krøyer, Krogh og Carl Larsson samt Håkon Gullvåg. Sistnevnte kjente jeg ikke noe til på forhånd (det sier vel noe om hvor lite jeg egentlig kan om kunst). Dagen var god, og utstilingen var vel verdt å se.

Kjæledyr

2007-07-29T21:32:00.000+02:00

Det er rart hvor mye en ettåring og en hund fyller opp i et hus. Det var kjempekoselig å ha tantebarnet mitt, Balder og foreldrene på besøk. De fylte huset med liv, og bestemoren her i huset nøt å ha det eneste barnebarnet på besøk. (Nåja, her i huset kalles Balder, hunden, for det første barnebarnet, og Kaia, ettåringen, for det andre...) Nå har søsteren min dratt sørøstover til Kirgisistan, mens de andre har dratt nordover igjen. Så nå det er bare meg og de gamle igjen. Vi blir ikke så lenge vi heller. Mamma har lovet å kjøre meg over fjellet så jeg kan få noen av de tyngste og mer romfrekke tingene med meg. Det er ikke så lett å få med seg alt på toget. Vi reiser på onsdag og drar hjem igjen fredag. Ikke så lang tur denne gangen, og dessverre neppe tid til å treffe vennene mine. Men jeg må tilbake, har en del forberedelser jeg må gjøre denne uken. Jeg skal jobbe i sommerskolen neste uke igjen. Gid vi får fint vær!

I år får jeg ny samboer. Hun har tenkt å kjøpe seg hamster, og i dag har vi sittet og pratet om kjæledyr vi har hatt. Det siste jeg hadde var en riktig sjarmerende liten kanin. Han het Petter Felix og var oppkalt etter Mendelsohn- Bartoldi og dessuten Peter Rabbit (Beatrix Potters barnebokfigur). Kaninen min ble gammel og døde. Det viste seg at han manglet alle tennene sine, og ikke klarte å tygge. Mamma og søsteren min var til veterinæren og fikk som råd å koke høy til ham. Det var begynnelsen på slutten for min lille kjæredegge. Moderen mente at det fikk være grenser for hva man skulle gjøre for en kanin. Ikke nok med at hun hadde tatt seg fri fra jobb for å dryppe øynene hans da han var liten. Han fikk øyebetennelse, og mamma fikk faktisk lov til å gå hjem i lunsjen for å dryppe øyet hans. Kaninen mistet riktig nok synet på det ene øyet, men han beholdt det. Jaja, selv kjæledegger blir gamle, og denne mistet tennene. De tok altså kaninen til veterinæren og ble rådet til å koke høyet hans. Så min kjære mamma, som tidligere tok seg fri for å dryppe kaninøyne, dro hjem og kokte høygrøt til kaninen. Som han ikke ville spise. Mamma var ikke særlig glad for det, for hun reagerte allergisk på det kokende høyet. Jeg tror det var da hun bestemte seg for at hun ikke orket drive geriatrisk kaninavdeling. Han ble avlivet, og jeg tror definitivt at det var det beste for ham og oss. Men tenk at de faktisk kokte høy!

Bursdagsprat

2007-07-26T17:41:00.000+02:00

Jeg har kommet meg etter Kjerag, og siden det er bursdag driver jeg og funderer på alder. Skal tro om 29 år er gammelt eller ungt? Det kommer sikkert an på hvem man spør. Spør du niesen min på 1 år skjønner hun vel neppe hva det vil si å ha alder i det hele tatt. 11 åringene jeg underviser vil vel mene det er eldgammelt, mens folk på 60 vil mene det er ungt.
Jeg har feiret bursdagen min med å dra til Hadeland Glassverk. Det er så fint å gå innom fabrikkutsalget der. Denne gangen fant jeg dessertskåler. Med litt tålmodighet finner man nesten feilfrie varer, selv når det er 2. sortering. Takk for alle bursdagsmeldinger, forresten!

På mandag var jeg på loftet og ryddet. Broderen kom hjem med et halvt flyttelass som han ville ha på loftet til moderen. Som om det var plass der! Vel, vi klarte å rydde plass til tingene hans. Jeg gikk igjennom kasse på kasse på kasse, og vi hev mye. Men det var mye vi tok vare på og. I en kasse fant jeg pappas gamle skolearbeider og meldingsboken hans. I en annen lå mammas herbarium fra skoletiden. Mest nostalgi var likevel knyttet til kassene med barneleker. Du verden så mye leker vi hadde, og så mange minner som er knyttet til dem! For eksempel lillesøstera mi sin rosa tøydinosaur, eller brors bilgarasje. Eller stellebordet jeg fikk da jeg sluttet å suge på tommelfingeren. Det sto mellom stellebord eller dukkekjøkken den gangen, om jeg ikke husker helt feil. Dessuten fant jeg igjen dukkene mine: Silja oppkalt etter nabojenta, Marie oppkalt etter bestevenninnen min på den tiden, babydukken som pappa tok med fra London. Den har forresten aldri fått noe navn.

Hun som Mariedukken er oppkalt etter, dukken hennes hadde nemlig samme navn, er på ferie i sørøstasia. Hun giftet seg nylig, og nå har hun og mannen tatt den transsibirske jernbane, og drar gjennom Vietnam og Kambodsja på vei tilbake. Bloggen deres er spennende lesning og derfor vil jeg lage en lenke til dem her.

Kjerag

2007-07-22T21:54:00.000+02:00

I helgen har jeg vært på tur til Sirdal sammen med familien min. Mens vi var der gikk vi tur fra Øygardstøl til Kjerag. Det var en veldig fin tur, men fryktelig skummel. Kombinasjonen av utslitte, glatte fjellstøvler og høydeskrekk er ikke særlig god. Stort sett takler jeg høydeskrekken bra, men da jeg gled på fjellet ble det litt vel voldsomt for meg. Særlig fordi Lysefjorden lå 700-1000 meter under meg, og jeg ble redd for å dette helt ned... Heldigvis fikk jeg god hjelp av lillesøsteren min! (Det er hun som sitter på Kjeragbolten, jeg turde ikke)

Turen er forresten absolutt å anbefale, men ta på gode sko! Man begynner på omtrent 640 meter, første delen av turen går bratt opp til 818. Kjerag ligger på 1089 moh, men turen dit går opp og ned og opp og ned. Deler av veien er det satt opp kjettinger, og de var faktisk nødvendige for meg - både for å komme opp og å komme ned igjen. Ca 10 km står det på nettsidene til Visit Lysefjorden. Fordi det går opp og ned langs tre fjellrygger kjennes det ut som veldig mye mer enn 10 kilometer. Da vi gikk var det strålende sol, og jeg tror det er lurt å ha tørt vær ellers risikerer man at fjellet er glatt. Selv om det var skummelt og tidvis ganske hardt, var det absolutt verdt turen! Utsikten var helt utrolig, både utover i fjorden, og utsikten utover fjellheimen (Ryfylkeheiene og Setesdalsheiene). Jeg er kjempeglad for å ha gått turen, men jeg er usikker på om jeg tør å gjøre det igjen. Da skal jeg i alle fall ha gode sko (og gjerne ha med en sterk mann).

Snegler

2007-07-10T14:00:00.000+02:00

Hver sommer blir jeg hageeier for en måned eller to. I praksis vil det si at jeg hjelper moderen med hagearbeid, så kanskje er det riktigere å si at jeg er gartnerassistent eller noe? Ikke en særlig ivrig sådan, men i år henger det sammen med været. Vel, det viktigste hagearbeidet i år er å klippe busker, og plukke snegler. Sånne brune slimete ekle snegler. æsj!

Søsteren min har ei bok som heter "50 ways to kill a slug". En bok som gir inspirasjon til videre krigføring mot sneglene. Noen av drapsmetodene er velkjente og ganske gode råd, men mange av dem er fantasifulle og rikig underholdende å lese. Favoritter (som funker):
1. Skjenk dem drukken på øl.
2. Gi dem koffeinsjokk
3. Gi dem sitrusfrukt (gjerne grapefrukt). Denne krever kanskje en forklaring. Ta en grapefrukt, del den i to og ta ut mesteparten av fruktkjøkkenet. Lag en liten "dør" ti sneglene, legg skallet ute der sneglene liker å være. Etter en stund er det mange snegler inne i skallet, og du kan løfte det og ta alle sneglene og drepe dem med en god porsjon saltlake. Æsj!
4. Kjemisk krigføring. Sprut for eksempel saltlake på dem. Evt. ammoinakk.

Fantasifulle favoritter.
1. Sneglemassemordfest. Inviter vennene dine på fest - gi alle en spade og lommelykt. Premie til den som dreper flest snegler ved å kutte dem i to med spaden.
2. Snegleveddeløp. Inviter på snegleveddeløp. Lag en bane. Alle plukker tre snegler hver. Det er premie til den hvis snegl kommer først i mål. Drep alle sneglene når veddeløpet er over.
3. Sprettert. Bruk sneglene til ammunisjon i sprettertkrig. Ulempen er at sneglene overlever og kommer tilbake.

Jeg må innrømme at jeg ikke er så fantasifull. Jeg tar på meg gummihansker og traver systematisk rundt på plenen en time eller to (det tar tid med 2 mål), mens jeg plukker sneglene og har dem i en pose full med salt. Ekkelt, men effektivt. For hver snegle jeg plukker sparer jeg meg for noe sånt som 300 ekstra neste år. Tanken på det gjør at jeg takler de to timene ganske bra. I tillegg har jeg og mamma kjøpt en sneglefelle. Ekkel å tømme, men den virker.
Men jeg begynner å bli bekymret for om det faktisk fins en stor ond sneglegud som ser på ned på oss og venter på å drepe oss med slim. Takk for den fantasien Øygunn!

Sommerskole

2007-07-05T14:43:00.000+02:00

Nå er snart andre uken av Sommerskolen slutt, og jeg har gjort meg noen tanker om dette med å la ungene gå på skole når de har ferie. Ikke at jeg har tenkt å si så mye om det, men...
I utgangspunktet mener jeg tanken er god, dersom ungene selv er motiverte og har lyst. Likevel - det er et frivillig tilbud, og ungene bør ikke tvinges til å være med. Jeg har hatt begge kategorier sommerskolebarn, og det er ingen tvil om at skal ungene virkelig trives må de ha lyst til å være der selv. Ikke så rart i grunnen, når jeg tenker på meg selv og min egen motivasjon. Det er ingen tvil om at hvis jeg skulle bli tvunget til å jobbe eller studere når jeg var innstilt på å ha fri, da ville jeg ikke giddet å følge med, ei heller hatt en postitiv innstilling. Det er vanskelig å motivere ungene for noe som de absolutt ikke vil være med på, og da går mye energi med på det. Det triste i dette er at det ødelegger for de ungene som VIL være der, og som virkelig er motiverte. Men jeg er neimen ikke sikker på hvordan man skal sikre seg at de ungene som blir sendt til sommerskole faktisk har lyst selv...

Livreddende førstehjelp

2007-06-20T22:29:00.001+02:00

I dag har jeg vært på førstehjelpskurs. Av bitter erfaring vet jeg at det er uhyre viktig at folk kan førstehjelp. Derfor er jeg er glad for at jeg endelig har fått gjenoppfrisket kunnskapene mine. Det er for så vidt ren latskap som har gjort at jeg ikke har gjort det før.

Det første du skjekker når du ser noen som er skadet eller bevisstløs: Frie luftveier!
Dersom personen er bevisstløs, men puster selv skal personen legges i stabilt sideleie.

Dersom personen er livløs skal det settes i gang med hjerte og lungeredning! Huskeregelen er 30 hjertekompresjoner, 2 pust, 30 hjertekompresjoner, 2 pust. Du skal holde en fart som tilsvarer 90-100 slag i minuttet. Det er ganske mye! Poenget er å sørge for at pasienten har et visst blodtrykk for å forhindre oksygenmangel i hjernen.
På speidern lærte jeg følgende huskeregel dersom noen var livløse: ABC - air, breath, circulation. Altså sørge for frie luftveier, sjekke om pasienten puster, og hvis ikke sørge for blodsirkulasjon...

Sjansen for å overleve hjertestans:

0-5 min: 40% - 30%
6-10min: 30% - 10%
11-20min: 10% - 1%
Over 20 min: sporadisk- aldri

Minutter står for antall minutter fram til redningsfolk kommer fram med hjerteigangsetter. Det første tallet angir prosent sjanse for å oveleve dersom hjerte-lungeredning er i gangsatt. Det siste tallet står for prosent sjanse til å overleve dersom det ikke var vært satt igang hjerte og lungeredning.

Det kan faktisk bety et hav av forskjell på om det blir igangsatt HLR eller ikke dersom noen er livløse. Det handler ikke bare om liv og død, men også om å prøve å forhindre store hjerneskader på grunn av oksygenmangel.
Moralen er LÆR FØRSTEHJELP! Forhåpentligvis kommer man aldri i en situasjon der det er nødvendig å kunne, men om ulykken skulle være ute - vil du bare stå å se på?For å lære førstehjelp kan man for eksempel kontakte Røde Kors eller Norsk Folkehjelp.

hm

2007-06-18T21:12:00.000+02:00

Det er en utfordring å være uten telefon. Hva gjorde man før man hadde mobiltelefon? Hvordan ordnet man seg dersom man for eksempel bare skulle treffe noen etter et møte for å få igjen papirer og bok som man har lånt bort, når man ikke visste når møtet var over? Eller når man tilfeldigvis var i byen og tenkte at kanskje noen venner hadde litt tid og ville spørre om å møtes? Eller dersom toget var forsinket - hvordan ga man beskjed til de som ventet i andre enden? Eller...
Jeg er neimen ikke sikker på om det skummelt at vi (les jeg) er så avhengig av mobilen eller ikke. Men jeg er helt sikker på at jeg savner min!

Viktig melding

2007-06-14T01:19:00.000+02:00

Telefonen min har havnet på havet. Jeg er derfor uten telefon et par dager inntil jeg finner en ny som jeg har lyst på.

børsten er bustet og vannet er så vått...

2007-06-10T23:30:00.000+02:00

I Kardemommeby er røverne svært lite fornøyde når fru Bastian tvinger dem til å vaske seg og klippe håret. Jeg lurer på om det ikke er Kasper som er mest misfornøyd med tingenes tilstand og kommenterer at børsten er bustet og vannet er så vått, og at det å vaske seg derfor ikke er noe for en røver. Lurer på hva han hadde sagt om han hadde kommet hit i dag. Det kan tenkes han hadde trodd jeg var selveste tante Sofie, hun som prøver å få litt orden i røverhulen når hun først har blitt røvet dit, og som derfor blir røvet tilbake når hun endelig sovner. Her har det rett og slett vært storrengjøring. Hendene mine har blitt usedvanlig tørre - jeg glemte som vanlig å ta på hansker før jeg begynte. Sukk! Jeg skulle forresten ønske at noen fant opp selvrensende sluk og avløp.

Om jeg ikke akkurat anbefaler rundvask som en god aktivitet en varm sommerdag, anbefaler jeg badevannet her i Bergen. Det har rukket å bli skikkelig varmt, ryktet forteller om rundt 22 grader i sjøen. Innsjøen jeg og Ingvild dro til i dag var garantert minst like varm. I morgen skal jeg til Nesttun og kjøpe bursdagsgave til tantungen min, og dessuten møte Astrid. Så skal jeg til spisestedet På Høyden for å treffe ei venninne, deretter er det fagutvalgsmøte og så er det FERIE!

Ellers gleder jeg meg til Dei nynorske festspela. Selv får jeg dessverre bare med meg lørdagen skikkelig. Men da skal jeg til gjengjeld være med på ferjetur og tunnelkonsert og konsert på Haualeite. Det blir gøy!På formiddagen er det festspelfrokost i sentrum både i Volda og Ørsta. Og ellers håper jeg på å møte kjentfolk, både folk som bor i området og tilreisende.

Sommer

2007-06-05T00:10:00.000+02:00

Jeg savner kameraet mitt!
Jeg burde absolutt hatt det og hatt mulighet til å dokumentere
- HFere som koser seg i solen under klatre/tuntreet utenfor HF-bygningen
- Gode venner som tar seg en pause på utekafe utenfor universitetsbiblioteket
- Lille Lungårdsvann - knall blått, med soltilbedere rundt
- sommerkledde bergensere
- sitronsommerfuglen på vei hjem fra universitetet i dag
- lett solbrente meg
- nyklippet gress og solslikkende samboere her i huset
- blå blå fjord
- plenen utenfor Damsgård Hovedgård full av soltilbedere
- nesten tom lesesal
- nervøse studenter som venter på at det er deres tur å ha muntlig
- utepilsfolk
- iskremkøen på Deli de Luca og andre issteder
- skjærene som bor i treet utenfor huset mitt
- uttørkete vannpytter
- nyvasket sykkel (jeg vasket den i går, i dag skinner den)

Kort sagt alt som viser at det er sommer i luften på alle måter. Semesteret nærmer seg definitivt slutten. På lesesalen er det flere som har levert inn oppgaven sin, og nå går de omkring og venter på muntlig. Sjampanjefesten er 14., da er jeg dessverre ikke her i byen, men forhåpentligis på seilbåt i oslofjorden. Selv har jeg vært i feriestemning den siste halvannen uka, og nyter det! Er det noe jeg savner må det være lyst til å ligge på stranden, men huden min tåler ikke mer sol på et par dager.
Vel, jeg får ikke tatt bilder - men Bergen i sol er vakkert!

Turistsesong

2007-06-02T10:39:00.000+02:00

Jeg har hatt besøk mer eller mindre kontinuerlig siden pinse. Først fra Volda, så fra Asker/Slemmestad. Det har vært veldig koselig. Dessuten veldig fint å ha tid til bare å gjøre turistting.
Onsdag ettermiddag fikk jeg telefon med spørsmål om jeg hadde mulighet til å ta i mot besøk fra torsdag morgen, og siden semesteret mitt er over så har jeg jo tid i massevis! Kari og Tonje kom torsdags morgen, og etter en god frokost hjemme tok vi fatt på en skikkelig turistdag. En dag som innebar blant annet mye trasking, Fløien, Skomakerdiket, trollskogen oppe på Fløien, Godt Brød, Rubens varme gleder og Akvariet. Stakkars Tonje var rimelig sliten på slutten av dagen.
I går (fredag) var vi blant annet på Lepramuseet. Det gjorde inntrykk på både oss voksne og elleveåringen. For Tonje var det sterkeste på museet kunnskapen om at de spedalske kunne miste fingre og tær. For meg var (fortsatt) den sterkeste opplevelsen St. Jørgen kirken (hospitalkirken). Det er noe utrolig vakkert med denne kirken for de utstøtte. Altertavlen viser bilder av fortellingen om Jesus og de 10 spedalske og kvinnen som rørte ved Jesu kappe (begge fortellingene finnes hos Lukas).
På ettermiddagen dro vi utover til Karis kusine, Liv, som bor på Osterøy. Det var utrolig godt å komme ut på landet! Liv er forresten organist og jobber blant annet i Hamre kirke, den eldste kirken på Osterøy.

Festspill

2007-05-27T22:48:00.000+02:00

Det er festspilltid i Bergen. Heldigvis er jeg ferdig med de obligatoriske tingene dette semesteret og denne helgen har jeg fått med meg to konserter. Begge med Festspillmusikerne Trio Mediæval. Jeg hadde aldri hørt om dem før en god venn spurte om jeg ville være med, men jeg likte virkelig konsertene og har lyst til å få med meg en som er i Johanneskirken på torsdag. Musikk av Trio Mediæval står på ønskelisten til bursdagen min.

Fredag var det Late Night at Logen med trioen og Arve Henriksen. En virkelig god konsertopplevelse, som ble forsterket av improvisasjonskunstene til Henriksen. Da vi vandret rundt i gatene i Bergen på fredag kveld fikk vi med oss et nummer i Folkofonen i vinduet på Sundt. Folkofonen er en del av oioi-festivalen. Da vi gikk forbi var det Arve Henriksen som spilte, og konsertopplevelsen senere på kvelden ble definitivt forsterket av uteopplevelsen på forhånd. I går var vi i Håkonshallen. Da sang trioen et rent folkemusikkprogram. De hadde med seg Birger Mistereggen som bl.a. spiller trommeslåtter. Det var en veldig rolig konsert, og passet meg utmerket som en avslutning på en travel uke. Særlig fint var det vel egentlig at de to konsertene sto sånn i kontrast til hverandre. Så ble det et mangfold av inntrykk.
Ellers takker jeg for hyggelig besøk!

Streken

2007-05-25T14:09:00.000+02:00

Streken hørte til søndagettermiddager hos farmoren min. Her kan du få et gjensyn med hissigproppen.

sitat

2007-05-15T16:29:00.000+02:00

Der er de spørgsmål vi stiller der er afgørende for hvordan verden præsenterer sig. Det er så at sige os, altså vores spørgsmål til verden, der former den.

hentet fra en anmeldelse av "Det syvende bånd"

Mytekalenderen og andre lenker

2007-05-11T22:21:00.000+02:00

Dagens favorittsitat: "Du er klar over at dersom du stryker på eksamen blir du tatt med ut ved morgengry og skutt?"
Det hjelper faktisk å sette ting i perspektiv.

Listen med blogglenker i kommentaren fra Klara er dessverre ikke klikkbar, men definitivt en god liste! Så jeg overfører listen hit. Min personlige favoritt er de rare kartene!

- Polyglot vegetarian
- Strange maps
- Languagehat
- Languagelog

Ellers har jeg min egen liste - to litt artige(takk til Roy og Heidi Karethe), og dessuten en lenke til det radioprogrammet jeg liker best for tiden:
- Overheard in New York
- Lunchtimers
- Mytekalenderen på NRK P2

I dag snakket Terje Nordby om grunnleggelsen av Konstantinopel, i går snakket han om Job i Bibelen. I morgen skal han visst snakke om Florence Nightingale - etter å ha lest Historien om Florence Nightingale en eller annen gang på barneskolen, ble hun, sammen med Marie Curie, Eleanore Roosevelt og Jeanne d'Arc, en av min barndoms heltinner. Sammen med Ina i Ina - bøkene, fortelleren hos Maria Gripe i "Skyggen over steinbenken" - bøkene, og ymse andre personer i ulike bøker.

I "Mytekalenderen" hører jeg om kjente og (for meg) ukjente personer og skikkelser fra myter, legender, sagn og biografier. Temaet er knyttet til datoen den dagen. Det gjør meg sikkert til en sær person, men pytt sann, jeg liker faktisk å lære om sånt. Bare så synd at jeg ofte er litt trøtt om morgenen, så det er vanskelig å huske det jeg har hørt. Flaks at programmet går om igjen på kveldene kl 2205 så jeg kan få repetert det!

Ellers liker jeg faktisk å få med meg Ukas P2 artist. Denne uken har Berit Opheim vært P2-artisten - jeg visste ikke at jeg likte musikken hennes, men det gjør jeg. Hm. Alt man kan lære av radio!

Motløs dag

2007-05-04T19:35:00.000+02:00

Det er sol ute. Folk går rundt i gatene i sommerklær og spiser is (og hva de nå ellers gjør).

Jeg har vært på naturhistorisk museum i dag, på skattejakt! Jammen var det moro! Takk til Klara for at hun ble med! Jeg har lært at det en gang fantes en hesterase som het Lofothest, men den døde ut i 1890. Men om livet er fylt med museumsbesøk, pinatalaging og annet moro, så er de harde realitetene at eksamensangsten har tatt meg. Og den formørker en ellers lys og vakker maidag. Jeg er kvalm over alt jeg ikke har fått lest, og alt jeg burde ha lest på nytt. Jeg klarer ikke stole på at jeg kan noe som helst. Jeg er redd for å stryke. og ikke minst er jeg oppgitt over at jeg har alt for mye å gjøre utenom studier, slik at jeg ikke klarer konsentrere meg om det jeg må. Det hjelper selvfølgelig ikke på at jeg ikke klarer å konsentere meg uansett. Heldigvis er slike opplevelser veldig tidsbegrenset, og all erfaring tilsier at om en tre ukers tid så er jeg tilbake til gamle gode meg. Dessuten er det helt vanlig å være redd før eksamen, og det er jo en aldri så liten trøst...

Etter at jeg er ferdig med eksamenene mine skal jeg til å lese meg opp på skrekk, sci-fi, spøkelse, fantasy og tilsvarende litteratur for barn. Det er jo temaet for sommerskolekurset mitt. Jeg ser fram til å jobbe på Sommerskolen, men om jeg gleder meg aldri så mye, lurer jeg på om ikke søsteren min har funnet årets sommerjobb. Hun skal jobbe på Tusenfryd - og dermed har hun fått frikort til Liseberg i Gøteborg og Tivoli i København også. Heldiggrisen!

Helg

2007-04-29T14:33:00.000+02:00

Sol og varme. Umulig å konsentere seg om artikkelen jeg må få lest.

I går var jeg på middagsbesøk hos gode venner med tilhørende lang tur i skogen. Fullt av hvitveis i bakkene,og engkarse og vårkål. (Heldigvis er blåveisen avblomstret hjemme, så jeg trenger ikke savne den lenger. Dessverre fikk jeg ikke med meg blomstringen oppe ved Skaugumsåsen i år). Unnskyld Ingivld! Jeg hadde virkelig lyst til å bli med ut i går, men det gikk ikke å passe klokken.
Grønn gressslette å løpe på, trær å klatre i, bekk å leke båt i - og vasse! Joda, jeg vasset jeg og - iskaldt syntes både jeg og Inga (toåringen der jeg var på besøk). Sitronsommerfugl, fluesnapper, stokkender, balansere på autovern, vandre barbeint i gresset... Det var rett og slett en forsmak på sommeren.

I morgen: avtale med lesesalen og Synnøve fra kl 0800.

Ting jeg må lære...

2007-04-19T20:12:00.000+02:00

... å pakke smart
... legge meg tidligere om kvelden
... si nei når jeg ikke har tid/lyst til å gjøre noe
... sykle opp siste bakken opp til universitetet fra Puddefjordsbroen
... vite hvor telefonen min er til enhver tid
... gode artikkelsøk
... fransk
... bedre tysk
... sykle på enhjuling
... mer? ... helt sikkert, men ikke som jeg kommer på akkurat nå

Bryggen

2007-04-16T22:41:00.000+02:00

Dette bildet tok Vinjar da vi gikk tur til Fløien like før påske. (Han skulle på fototur og jeg fikk være med.) Jeg synes det er et godt bilde fra Bryggen, og ikke minst passer det utmerket til å illustrere hvordan livet i Bergen har vært de siste dagene. Sol, sol og sol!

2007-04-11T08:20:00.000+02:00

Påsken er over, og min vestlandsturne er også snart over. Jeg har vært i Volda, på Valderøy, på Ulstein og nå i Førde. Det har vært koselig, men nå skal det bli godt å komme hjem til egen seng! Fjord 1 klarte ikke tenke så langt at de trengte to busser nedover til Bergen i går, så det ble mye rot! Først måtte de bestille ny buss fra Volda, så vi måtte vente der en stund. Da vi kom til Eid måtte vi bytte busser- for de bussene vi satt i fra Volda skulle returnere, og Sogn Billag kjøre oss videre.
Ellers har påsken vært full av gode opplevelser!
Middagsbesøk i Volda, lange pratekvelder, fjellturer, filmkvelder, rundtur på Ulstein og Hareid, galleri(?)besøk på Flø og ikke minst fantastisk biltur ut til Alnes. Vi kom dit midt i en snøbyge. Men bak bygen skinte sola. Det var som å være i et av bildene til Hertervig. Storhavet rett ut, et par måker som hadde problemer med å holde stø kurs i vinden, halvstore bårer, mørkt grått hav der lyset ble reflektert der bølgene reiste seg og var på vei ned igjen. Skyene som var som en vegg foran oss med regnet, men bak regnet gyllengrått lys. Det grå lyset som gikk over til å bli bare gyllent... hm umulig å sette ord på. Men jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg er glad i storhavet!

Sommerjobb

2007-04-05T19:36:00.000+02:00

Jeg har hatt prøveforelesning. Ny opplevelse, men absolutt en god eksamensform! Den slags burde man hatt på Nordisk også. Godt å få fullført forrige semester forresten - nå kan jeg konsentrere meg om de emnene jeg har dette semesteret, mens jeg tar en avgjørelse på hva jeg gjør neste semester.

Jeg har fått jobb i Sommerskolen i år og. Jeg gleder meg i grunnen til å jobbe. Sommerskolen er et godt tiltak! Ungene var fornøyde i fjor, og det var kjempegøy å få være med å gi elevene en god opplevelse av fag. Og ikke minst var det et stort privilegium å få jobbe med unger som var så motiverte! Sommerskolen har valgt å ha nivådelte kurs i år. Det tror jeg er lurt. Da blir det lettere å legge til rette for elevene på de enkelte kursene. Dessuten tror jeg det vil virke motiverende på elevene at de kan jobbe sammen med andre på tilnærmet deres eget nivå.
Selv må jeg på jakt etter gode krim, fantasy og spøkelseshistorier for barn. Jeg gleder meg!

Ellers tar jeg med glede i mot tips om fjellturer i Sør-Norge som er gode å gå midtstommers - jeg har VIRKELIG behov for å komme meg ut på tur i sommer.

Den Guddommelige komedie og faren ved å lese

2007-03-17T14:00:00.000+01:00

Jeg leser Dantes Den Guddommelige Komedie, og storkoser meg. Bare illustrasjonen av helvetet før det hele tar til er flott i seg selv, og når du siden tas med nedover i helvetet og får forklart hvem som er hvor - vel det er absolutt verd å lese. I fortsettelsen av sitater om hvor farlig det er å lese (jeg hadde et sitat fra Karin Moe her for en stund siden):

Vi er nå kommet til femte sang, og Dante ledet av Vergil har kommet til den andre kretsen - der de vellystige får sin straff. Da ser Dante to som "alltid fer i saman/ og tykkjest fly så fjørlett fram på vinden." Han spør om han får lov til å snakke med dem. Vergil gir han lov til det. Dante spør Franscesca og Paolo hvordan de ble klar over at de ville ha hverandre. (Franscesca var gift med bror til Paolo. Paolo og hun utviklet et forhold til hverandre) . Franscesca svarer følgende: "Vi sat og las ein dag for berre hugnad/ om Lancelot, kor kjærleiken vann på han;/ åleine som vi var, vi kjende oss trygge. /Fleire gonger han tvinga augo våre/denne lesnad, og bleikte våre andlet,/men berre ein stad var det som vann på oss:/ Då vi las at det etterlengta smilet/ vart løynt av kyssen til så gild ein elskar,/han her, som aldri meir frå meg skal skiljast,/ meg kysste ør og skjelvande på munnen. /Koplaren var boka og han som skriv ho./Den dagen fekk vi ikkje lese meire."

Vår

2007-03-13T12:01:00.000+01:00

På lørdag fant jeg hestehov! To stykker... Snøklokkene har også begynt å titte frem. Så la gå om det regner og hagler, la gå om det fortsatt er kaldt. La gå om folk snakker om skiturer. Jeg tror på vår!!!

hjemme-ute

2007-03-08T20:51:00.000+01:00

Reiseinteressen har gått over i en interesse for reise som litterært motiv - det er vel neppe noen motsetning. For meg er kan hende reiseinteressen hele tiden til stede, både som reiselyst og interesse for reise i litterær forstand. Boken jeg jobber med for tiden, og som jeg kommer til å bruke mye tid på fremover, har reisen som utgangspunkt og forutsetning. Boken er det siste essayet til Karin Sveen: Frokost med fremmede. Hun har gitt essayet undertittelen "Ei bok om tilhørighet". Og det handler om å høre til - hva gjør at vi hører til en plass? Hvordan skapes tilhørighet? Hvordan skapes tilhørighet mellom mennesker? Må det knyttes til stedet vi kommer fra? Sveen har blant annet lest Giddens, og siterer han på at spørsmålet om identitet først oppstår der tilhørigheten ikke lenger er selvsagt.

For Sveen henger spørsmålet om tilhørighet og identitet sammen med klassereise - en type reise som har vært mye omdiskutert de siste årene. Et fenomen blant annet muliggjort av det vi kan kalle utdanningsrevolusjonen etter andre verdenskrig, da det ble et uttalt mål at utdanning skulle være mulig for alle. Det har vært skrevet en del om klassereiser de siste årene, Sveens Klassereise. Et livshistorisk essay var viktig for utforskingen av klassereisen her i Norge.
I Frokost med fremmede er det ikke lenger klassereisen som er rammen for refleksjonen. Her er det konkrete utgangspunktet et studieopphold ved Berkely. I møtet med "det fremmede" - med "den/det andre"- oppstår rom og mulighet for utforsking både av det ukjente, av det kjente og ikke minst det som ligger i spenningen mellom polene. I tittelkapittelet er det møtet med Daniel, som står i fokus. I løpet av samtalen tematiseres det å komme fra et sted. Daniel sier han han ikke kommer fra noen bestemt plass og problematiserer om vi i det hele tatt kan snakke om å komme fra et sted lenger. Om stedet har betydning for andre enn dem som er avhengig av det - som bonden. Daniel sier at han heller ikke nødvendigvis kan snakke om hjemme som stedet/boligen man bor i - han mener at hjemme også kan være ute, "blant de andre, blant fremmede som kan bli kjente."(19) I et av de andre kapitlene skriver Sveen om at det er farlig "å la hele ens vesen fylle av ett sted, ei klasse, en kultur og ei tro." (108) Dette er nytt sett i forhold til Klassereise. Den fysiske reisen setter igang tanker om tilhørighet, som ikke kunne blitt de samme om skribenten hadde blitt igjen hjemme. Det ville ikke være mulig fordi reisen - som varer i et år, gir en erfaring som blir like sann som tidligere erfaringer, den blir en del av det levde livet.

Her tror jeg at jeg er i nærheten av det som interesserer meg når det gjelder reise og litteratur. Det handler om å reise og reisen som del av den levde erfaringen, og hvordan denne erfaringen kommer til syne i livet - det være seg hos de fiktive figurene, de som skriver reiseskildringer, essayister eller andre. Reisen, bevegelsen fra et sted til et annet, blir en del av hvordan den aktuelle litteraturen får mening - av hvordan teksten betyr, for å parafrasere en god venn av meg.

Sunnmørsk

2007-02-23T22:23:00.000+01:00

Jeg mangler et ord som kan erstatte "travel"! Hjemme brukes ordet bare som å ha det travelt, men på Sunnmøre lærte jeg å bruke ordet i betydning "å være travel". I dag brukte jeg uttrykket i sistnevnte betydning, og gjenoppdaget plutselig at det ikke er noen selvfølge å kunne ordet i annen betydning enn å ha det travelt. Men jeg fant ikke noe ord til å erstatte det. Enerverende og irriterende er selvfølgelig mulige erstatninger, men som alle synonymer er de ikke fullgode. I Vikebladet har de forresten en dialektkunnskapstest. Test deg selv da vel!

redningsmann

2007-02-21T21:44:00.002+01:00

Jeg trenger å reise ordentlig bort snart. Det holder liksom ikke med en kjapp tur over fjellet og tilbake igjen på to dager... Selv om tureer over fjellet kan være spennende nok. Særlig på vei ned hårnålssvingene ned til Aurland, i god fart, litt glatt og en leken sjåfør. Sjåføren syntes det var gøy å svinge på brekket, og tenkte å lage en liten piruett på en miniparkeringsplass. Det gikk heller dårlig, og vi endte opp med nesten på toppen av en brøytekant full av is. Så stod vi der da, prøvde å dytte litt, prøvde å grave litt. Men ingenting hjelper når forhjulene er i lufta og bilen er forhjulsdrevet. Det verste var vel egentlig den sårede stoltheten, og redselen for at følgebilen skulle nå oss igjen. Vi var tross alt ganske langt foran, og for å ha æren i behold måtte vi komme ned til Aurland først. Heldigvis kom en (veldig pen) mann i nyanskaffet tysk kvalitetsbil og reddet situasjonen. Mannen stoppet, fikk trukket bilen ned fra snøskavlen - og dro igjen. Og vi kom først ned! (ok da, bare så vidt, men vi vant!!) Audien så vi igjen like ved Bergen og kjørte omkapp med den gjennom tunnelen, mens vi sørget for å få skrevet ned bilnummeret slik at vi kan takke den pene mannen for hjelpen.

Reiselyst

2007-02-12T23:30:00.000+01:00

Jeg drømmer om ferie. Om muligheten til å gjøre det jeg vil, når jeg vil - uten at jeg må stå til rette for det og bli gitt en karakter. En venninne skal snart til Roma. Hun drar alene, skal bo i kloster - og vandre, være turist og gjøre det hun har lyst til... Jeg håper hun får en fantastisk tur.
Selv drømmer jeg om Paris, København, London, New York og San Fransisco. San Fransisco kom på listen etter å ha lest boken Frokost med fremmede av Karin Sveen. New York må Breakfast at Tiffany's ta skylden for. London skyldes Richard Herrmanns fantastiske bøker om Storbritannia bl.a. Mine Gleders by. Paris... Paris vet jeg ikke, kanskje først og fremst niendeklasse turen vi tok til Spania. Vi stoppet i Paris, og jeg så byen "by night." Vi kom faktisk for sent tilbake fra Eiffeltårnet til at vi rakk siste metro. Men drømmen forsterkes av forfattere som Cora Sandel. København? København er bare min - den drømmen tror jeg ikke at jeg har fått fra noen, ikke som jeg er bevisst i alle fall. København er en by som representerer frihet for meg, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg ble forresten veldig begeistret da jeg oppdaget at de Tre små Kineserne vi sang om da vi var små, faktisk sto og sang på en plass som virkelig eksisterer - i København. Stor oppdagelse for meg!
Jeg har lest ferdig boken jeg begynte på da jeg dro til Oslo i januar. Den som heter Til. Nå vil jeg benytte sjansen til å anbefale den. Det var en bok jeg nøt å lese, men så liker jeg god reiselitteratur. I alle fall den type reiselitteratur som får form av essay. Ikke minst liker jeg når litteratur og reise henger sammen - slik det gjør i Til.

Vinter og snø

2007-02-08T08:49:00.000+01:00

Det er vinter ute. Etter en høst og tidlig vinter som regnet bort, tenkte jeg det var like greit å la den fineste vinterjakken min være igjen i Asker - det var jo der jeg trengte den mest. Trodde jeg.

Vinter og snø henger sammen, og her har det snødd. Om dagen har det vært ganske mildt, om natten er det kaldt. En sikker oppskrift på isete veier. Men veien fra meg til universitetet er tydeligvis ikke prioritert. Sykler, barnevogner, hunder, gamle, unge, joggere... Vi sklir av gårde - mer eller mindre elegante.Foreløpig status: noen mm mindre spor under skoene, ingen fall, 6 nesten fall, 2 ganger å gå omvei fordi det ble for skummelt... Tenk om noen kunne strø!

Faren ved å lese

2007-01-30T13:46:00.000+01:00

I min jakt på tema for masteroppgave leser jeg ganske mye for tiden. I dag fikk jeg en liten påminnelse om faren ved å lese. Bare se her:

Men dei bøkene hans var visst ikkje så tosne likavel for ein av dei frampå var kommen i land med B-R-E-M-N-E-S. Eg kunne nesten lesa alt som sto på skiltet på kaien, på lagerskuret: H-E-R-M-A-N-N-S-vik. På såpa me brukte sto det L-A-N-O. Og dei små bokstavane kunne du finna ut av dei store. Men eg hadde ikkje tid til å lesa når det ikkje akkurat var bokstavar der, då. Du kan bli heilt forandra av å lesa. Eg veit ikkje om eg vil, for Ingri er slutta med nesten alt. Før stilte ho opp alle på geledd til slåball, klipte ut bilde i avisene og samla på trådsneller. No berre les ho. Sit slanga og les, inne. Sit slanga og les, ute. Men av og til kjem ho bort og seier:
- Å jasså nå!
Eg må passa meg for å kunne lesa trur eg.

(Sitatet er hentet fra Karin Moes Kyka Kriminell roman for ei stemma og kor/kai)

Buss, gitar og Spinoza

2007-01-18T23:11:00.000+01:00

Her om dagen var jeg på vei fra Oslo til Bergen med tog. Konserten i Konserthuset med Leif Ove Andsnes var virkelig flott! Jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg liker Beethoven, at Grieg faktisk kan være ok å lytte til og at Sibelius uten tvil hører til i samme tid som Grieg.
Men jeg var altså på vei tilbake med toget. Som vanlig var det litt kluss med sitteplass og sånn - underlig hvor lett det er å se feil på sitteplasser - og hvorfor skal det alltid gå utover meg at andre leser feil?!

Ved siden av meg satt en ung mann som skulle til Ål. Det viste seg at han var kinomaskinist - og gitarbygger. Det vil si, han var en av de mange som mistet studiemulighetene da instrumentbyggeskolen i Sarsborg ble nedlagt. Mannen og jeg hadde en lenger samtale gående fra Drammen til Gol. Om litteratur, gitarbygging, jakt, kino, drømmer, verksted, skole, reising (han mangler bare å ha vært på det sør-amerikanske kontientet - så har han vært på alle. Jeg har bare vært i to.)...
På Gol måtte jeg av toget. Det var rasfare på Bergensbanen, så vi måtte ta buss fra Gol til Bergen. Siden han bare skulle til Ål fikk han sitte på toget. Det skulle snu på Geilo. Sånne situasjoner gjør alltid at man havner i prat med medpassasjerer. Det er som om det er umulig å komme ordentlig i prat uten at det er noe i situasjonen man kan gripe til først. Med den unge mannen var det faktisk den lange køen jeg måtte stå i før jeg fikk kaffe i kafevognen.

På bussen ble jeg sittende ved siden av en som leste "De beste blant oss". Vi pratet litt om boken, litt om boken jeg leste (Tor Eystein Øversås sin bok "Til".) Vi hadde begge just tatt til med bøkene våre, så ingen av oss følte vi hadde mye¨å bidra med i forhold til om den andre burde lese boken. Nå kan jeg anbefale boken. Hun leste en stund, jeg sov litt og så litt ut - men jeg kan ikke lese særlig på buss for da blir jeg busssyk. Så stoppet vi på et gatekjøkken like før den lange tunnellen jeg har glemt navnet på. Etter det begynte vi å prate. Om glede. Om nyere hjerneforskning, og jakten på hva glede er for noe. Om glede, hjerneforskning og i den forbindelse om Spinoza. Spinoza har tydeligvis vært langt forut for sin tid. Sånn ca 300 år, og sagt ting som vi først nå begynner å forske på.
Praten gikk videre om forskning. Den beste forskningen - og der vi kanskje har mest å hente fremover - er i den tverrfaglige forskningen. Den som kan se ting fra nye vinkler, finne nye perspektiver - i følge mitt reisefølge. Jeg er ikke uenig.
Jeg var på forelesning i dag. En innledning til et emne om Sigrid Undset. Sannsynligvis et emne jeg ikke kommer til å kunne følge, det er litt trist. Der snakket foreleseren om tverrfaglighet - skjønt akkurat i denne sammenhengen var hun litt i mot det. For min foreleser var det et poeng å vise at det kan argumenteres godt ut fra et litteraturvitenskapelig ståsted å lese Sigrid Undset, selv om det ikke er tradisjon for det i allmenn litteraturvitenskapelige miljø i Norge. I artikkelen vi leste til i dag var tanken at Sigrid Undset krevde, eller i alle fall leses best med tverrfaglighet mellom religion, nordistikk og litteraturvitenskap.
Tverrfaglig forskning har altså ført til at Spinoza oppfattes som relevant for hjerneforskning, fordi forskeren ikke bare var fokusert på det medisinske, men også i filosofi. Og han tok med seg sin medisinske bakgrunn i lesningen av Spinoza. Dermed kunne han se bort fra den tradisjonelle lesningen av Sponioza, med fokus på Gud, og snarere se på det som ikke har stått i sentrum for forskningen. Glede er som datamaskinens binære system av signaler. Enten er det et signal -1- eller så er det ikke et signal - 0 -. Enten er det glede, eller så er det ikke glede. Min sidekamreat kom stadig tilbake til dette. Men er da de triste følelsene 0 og de glade 1, slik at bare vi tenker "happy thoughts" så kan vi fly som i Peter Pan? Er det slik at tristhet per definisjon er fravær av glede og motsatt?
Jeg har ikke lest Spinoza, og før jeg kom på spørsmålene mine - jeg var opptatt av å lytte og lære - var vi fremme i Bergen. Men jeg liker strofen i sangen som sier at "sorgen og gleden de vandrer til hope". Den sier noe sant om livet mitt i alle fall. Skjønt, jeg er ikke bare uenig i min følgesvenn som poengeterte at vi må tenke de gode tankene, og ha fokus på dem.

Godt nytt år

2007-01-07T22:03:00.000+01:00

Jeg er tilbake i Bergen - foreløpig kun for noen dager. Lørdag skal jeg nemlig på konsert i Konserthuset og høre på Leif Ove Andsnes, og jeg gleder meg masse!!

Stikkordet for denne julen må være TOG. Først tog fra Bergen til østlandet. Deretter tog fra Asker til Mo i Rana, for så å ta toget tilbake fra Mo i Rana til Asker. Deretter tog fra Asker til Bergen - og til helgen, tog tur-retur Oslo igjen. Tilsammen har jeg altså tilbragt 6,5+15+15+6,5+6,5+6,5= 56 timer på tog i løpet av tre uker. Hm. Konklusjon: Jeg liker de nye togene mellom Bergen og Oslo bedre enn de gamle, jeg liker toget mellom Oslo og Trondheim bedre enn toget mellom Trondheim og Mo i Rana, og det blir LENGE til jeg reiser like mye tog på så kort tid igjen. Men togturer er utmerket for å få ferdig votter og sokker og annet strikketøy!

Det var veldig koselig i Mo i Rana. Tantebarnet har blitt stort, og kommuniserer masse. Stadig ting hun vil fortelle, selv om det er litt vanskelig å tolke hva gø lydene betyr... Ellers ser det ut til at hun er på god vei til å bli TV-slave. Er hun sutrete og det ikke nytter å få henne rolig er en god løsning å sette seg i gyngestolen og slå på TVn. Da er hun rimelig fornøyd.

2006-12-16T21:13:00.000+01:00

Dagen i dag brukte jeg på toget mellom Bergen og Asker. Da leste jeg Unni Langås sin innledningsartikkel til antologien Den litterære kroppen. Selv om jeg lurer på hvor det ble av litteraturen i det hele, en nyttig historisk-filosofisk innføring i hvordan kroppen har blitt tenkt gjennom tidene. En innføring som sporet til videre lesning - blant annet på jakt etter å lære og forstå mer om forholdet mellom det kroppslige og det litterære. Kari Jegerstedt ga forresten en god anmeldelse av boken i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidskrift 02/06.

Det er forresten veldig godt å være i Asker litt - selv om det bare er noen dager før jeg reiser videre.

Lesesalsliv

2006-12-07T13:36:00.000+01:00

De siste ukene har det kjentes ut som jeg har flyttet inn på lesesalen. Særlig denne uken har det blitt lange dager. Mandag fordi jeg måtte gjøre ferdig oppgavene som skulle leveres på tirsdag. Tirsdag fordi jeg glemte å komme meg hjem før jeg skulle videre, og da jeg kom på å se på klokken var det bare en time til jeg skulle være neste sted. Det sier seg selv at når det tar et kvarters tid å sykle hjem, og tilsvarende å sykle tilbake til sentrum så ble jeg på lesesalen. Livet på lesesalen er likevel ikke så verst. I går hadde vi julebord for masterstudenter og ansatte. Jeg fant fram igjen mine gamle pianoferdigheter og spilte til allsang. Det viser seg forresten at det ikke er noen her som kjenner til nissenes godnattsang fra "Amalies jul". Den var nemlig et av spørsmålene på quiz, sammen med skomakervisa fra "Skomakergata", melodien fra "Tre nøtter til Askepott" og adventsangen fra "Portveien 2". Julebordet var vellykket - og det var gøy å se alle pyntet! Selvom det, som Synnøve påpekte, selvfølgelig tar litt tid å bli kjent med de andres "nye jeg". Samme Synnøve var forresten med meg til Asker forrige helg. Utrolig godt å være østpå litt, treffe venner og ikke minst få pratet litt med mamma... Nå gjenstår en uke på lesesalen. Har en eksamen til. Jeg skal lage en forelesning på ca 30 minutter. Ikke helt fornøyd med emnene jeg har fått å velge mellom, men det ordner seg nok.

Takk for alle kommentarene og de gode samtalene om vennskap! Jeg har lyst til å sitere fra en av dem: "Jeg tror vi kommer til å være fortsette å være nære venner. For nå har du vært det så lenge... Men jeg tror vi kommer til å leve veldig forskjellige liv." Er det ikke det som er vennskap? Når man blir i andres liv over tid, selv om livene tar forskjellige retninger. Å fortsette samtalen, og la vært nye møte være en fortsettelse. Det er kanskje ikke så rart det blir litt tomt hver gang man skiller lag dersom møtet er fyllt av nærvær...

Søndagstanker

2006-11-26T19:42:00.000+01:00

Hvordan kan det ha seg at jeg kjenner meg dobbelt så alene når folk drar? Menneskene jeg kjenner her i byen er jo her fortsatt. I går for eksempel var jeg og Synnøve på besøk hos Guro og så filmen Walk the Line, og jammen sendte ikke Guro sms og lurte på om jeg ville være med på tur i dag. Klart jeg ville!

Men altså: tidligere i høst var søsteren min og kjæresten hennes og mamma og pappa her. Bror min med familie var også her noen helger etter. Når de dro kjente jeg meg dobbelt så ensom. For ikke så lenge siden traff jeg RC på Flesland. Det var kjempe-koselig, men det var ikke kjekt når hun dro videre. Igjen var jeg liksom dobbelt så alene. I helgen var Ragnhild her. Det var så godt å treffe henne og de andre fra Volda. De dro i går, og jammen er det sånn nå og. Vel, det var noen som sa at å være ensom er å ikke ha noen å lengte til - så ensom er jeg ikke!

Jeg har ikke lest nyheter i helgen. Dette fikk jeg likevel med meg på en avisforside, og er veldig glad for at jeg ikke spiser Grandiosa.

Nok en feiring - men ikke bursdag

2006-11-22T17:45:00.000+01:00

For nå feirer vi at Ragnhild leverte masteroppgaven sin i dag! Jeg er veldig imponert over innsatsen hennes, og ikke minst arbeidskapasiteten. Skjønt det skal ærlig innrømmes at hun hørtes rimelig utslitt ut da jeg snakket med henne på telefonen i dag... (Her er hun rimelig fornøyd mens hun skrev i vår en gang.)
Selvfølgelig er jeg mest glad på hennes vegne - men som den egoisten jeg er innrømmer at jeg er nesten like glad på egne... Kanskje det går an å få kontakt med henne igjen?! Gratulerer Ragnhild!!

Imponert over Ragnhild ja, men ikke fullt så imponert over egne skrivetendenser. I dag spurte jeg ei om hun ikke kunne skrive en oppgave for meg. Jeg har ikke fått svar, og det er vel kanskje en passende kommentar, for også jeg bør vite at jeg må skrive selv! Det er bare det at det oppleves som umulig. For hvordan skal jeg drøfte forholdet mellom hermeneutikk og estetikk? Jeg finner liksom ikke et sted å starte - eller slutte, eller hva jeg burde ta med og ikke. Sukk! Da er det bedre med poststrukturalismens syn på språk og mening og litteratur... .

I morgen kommer en aldri så liten Volda-gjeng hit. For håpentligvis er de ikke så utslitt etter konsert i morgen kveld at de ikke orker å si hei i løpet av helgen.

Dagens nyhet finner vi i Vårt Land - og er valgt ut fordi den bekrefter for meg hvorfor relativt lukkede trossamfunn som krever lydighet overfor lederskap, og innsyn i sine medlemmers liv er skumle.

Innelåste datamaskiner og andre forglemmelser

2006-11-21T13:02:00.000+01:00

I dag har Kristine Oda bursdag, og jeg er lei meg for at jeg glemte henne i bursdagslisten jeg lagde i går. Gave kommer i posten. Kristine Oda har vært med meg hjem til Asker og sett på "Annie" på teater. På bildet spiller hun med søsteren min. I fjor var hun på besøk i Volda i høstferien sin.

I går var jeg forresten veldig flink og sørget for å rydde lesesalsplassen min skikkelig før jeg dro hjem. Jeg la pcen min og pennalet mitt og alle pennene og de andre tinene mine pent på plass - og låste skuffen.
Fornøyd med meg selv gikk jeg på forelesning, og derfra dro jeg hjem. I dag kom jeg til lesesalen - litt sent, og oppdaget at nøkkelen til hengelåsen er borte. Den på nøkkelknippet var tatt av, og den på det hemmelige stedet var også borte. Det tok ikke så lang tid å huske at nøklene lå i skuffen sammen med pennene mine, den jeg låste med hengelåsen i går... Heldigvis fikk jeg lånt meg en avbitertang og klipt av hengelåsen. Flau, men godt fornøyd med å ha fått tilgang til maskinen min igjen, konkluderer jeg med at det er godt sånt ikke skjer hver dag!

Dagens nyhet er et julegavetips dersom noen ønsker en julegave til Bærums- eller Askerfolk med sans for marka

November = fødselsdager

2006-11-20T13:55:00.000+01:00

November er den måneden som har flest bursdager i min kalender. Det begynner med Ulla, så kommer Thor Håkon, Kristel, Anniken, Geir, Jan, Petra, Anne, Hanne, Pappa (så langt er alle før 15. november), så kommer Martin (første kjæresten) 22. november. I år har det kommet fire tillegg. Arild har bursdag samtidig med bror min, det ble født en baby i begynnelsen måneden (gratulerer til Melissa og Ronny), og dessuten skal jeg hjelpe til med maten i dobbel 60 årsdag i dag. Jeg har ikke fødselsdagskalenderen min her, og har mistanke om at det er noen jeg har glemt. Beklager i så fall til dem!

Dagens viktigste nyhet må forresten være at man nå kan bli nabo til Ari Behn -bare se her.

Gratulerer med dagen, pappa

2006-11-14T14:20:00.000+01:00

I dag har pappa bursdag. Da jeg var liten studerte mamma, og om søndagene tok pappa oss med ut på tur. Disse turene med pappa husker jeg best:
1. Tur på Skaugumsåsen. En av de turene jeg husker best, men har lite å gjøre med at mamma studerte, for det skjedde en stund etter. Jeg og pappa tok med oss Kari og Geir og babyen på tur. Det en vakker solskinnsdag med rød og gul og oransje skog i september 1990. Resten hører til perioden mamma studerte.
2. Folkemuseet like før jul. Vi kjøpte en blå glassskål og drops til mamma til jul.
3. Barnekunstmuseet. Vi fikk lage våre egen kunst etter at vi hadde sett på alle de andre barnas kunst.
4. Kino. Vi så en Asterix-tegnefilm. Litt skummelt, veldig moro.
5.Landskamp på Ullevål. Norge-Brasil

Dagens sitat

2006-11-13T16:04:00.000+01:00

Det er ikke noe nytt i den ting at råtne egg er billigere enn saklig argumentasjon.

Folk jeg liker

2006-11-10T18:08:00.000+01:00

Det har kommet kritikk av kriteriene for å havne på listen over folk jeg liker. Kritikken har kommet fra en person jeg liker, som ikke blogger. I og med at hovedkriteriene for å havne i den listen er at man blogger og at jeg kjenner bloggeren (i alle fall litt), har hun naturlig nok ikke havnet over listen. Hun stilte derfor spørsmål ved hvorvidt hun da ikke ble likt og evt hadde mistet status som venn. Svaret er selvfølgelig at de aller fleste menneskene jeg liker ikke er på den listen - fordi de ikke har blogger jeg vet om... Etter nøye overveielser, og dessuten etter en hard gjennomgang av kriteriene for å havne på listen har jeg valgt å la kriteriene stå. Men da har jeg selvsagt ikke løst min venninnes problem. Etter enda nøyere overveielser - deriblant om jeg skulle lage en fullstendig liste over folk jeg liker, eventuelt opprette en blogg i hennes navn for å løse problemet, har jeg nå bestemt meg for å endre navnet på listen over lenker til andre bloggere. Men jeg har ikke klart å bestemme meg for hva navnet skal være.
Forslag?

Apple Crisp

2006-11-09T20:10:00.000+01:00

Det er høst, det er kaldt og det er tid for innekos.
Med innekos hører ofte TV-titting, spill eller andre ting man gjør med andre, og da hører også noe å putte i munnen ofte med. Her er en favoritt:

5-6 skrelte epler i skiver
1 dl fin sammalt hvete
1 dl hvetekim
1 dl havregryn
2 ss sukker eller honning
1 ss soyamel (kan sløyfes)
1 ts kanel
4 ss margarin

Bland det tørre godt sammen. (Jeg har faktisk ofte bare havregryn, og hvetekim, men da dobler jeg mengden havregryn).
Bland margarin og honning (sukker).
Smuldre margarinblandingen inni det tørre.

Legg eplene i en smurt ildfast form, ha grynblandingen over.
Stek ved 175 grader midt i ovnen. 40 min. med lokk, og så ti minutter med lokk. (poenget er at eplene skal være myke, og de siste minuttene uten lokk gjør blandingen på toppen sprø).
Server med krem, is eller vaniljesaus.

Eksamenstanker

2006-11-07T16:21:00.000+01:00

Semesteret nærmer seg ubønnhørlig slutt. Jeg har levert siste øvingsoppgave i det ene kurset mitt. Siste forelesning i det andre på torsdag. Neste: eksamen. Hm.
Hun jeg deler leilighet med har fått eksamensnerver så det holder. Jeg har hatt dem en stund allerede, men har bestemt meg for at jeg ikke må tro at hvordan jeg gjør det på disse eksamenene avgjør hvem jeg er... Om jeg tror på det? Jeg skal til å skrive om øvingsoppgavene mine fra i morgen. De skal leveres som mappeoppgaver i begynnelsen av desember, og jeg har ikke skrevet noen av dem spesielt bra. Er det svar nok?
Egentlig gleder jeg meg til prøveforelesning, i det kurset har jeg ingenting å bevise, der er jeg ikke blant de "flinke" uansett.

Skygger av det som var

2006-11-06T12:31:00.000+01:00

Tidligere i dag:
Klokken nærmet seg halv tolv. På CD spilleren surret Jan Johanson rundt med sin Jazz på Svenska. Jeg satt og skrev på noe jeg ikke helt fikk samlet. Det luktet nytraktet kaffe. Jeg smurte mat. Plustelig økte stressnivået en smule. Å Nei! Ragnhild - skal vi ikke ned til høgskulen og spise lunsj med Arild? Vi rekker det jo aldri i verden!
Det tok litt tid å realitetsorientere meg. Få ting på plass. Sånne viktige ting som at Ragnhild er i Jostedalen, jeg er i Bergen og at vi ikke bor i Solhøgda lenger. Rart hvordan det går an å miste tid og sted så totalt.

Om å tilgi

2006-10-31T11:40:00.000+01:00

Flere av teoretikerne jeg leser for tiden er merket av erfaringene etter 2. verdenskrig. De spør seg om hvordan vi kan fortsette etter Holocaust. I dag leser jeg Jacques Derrida, og i den forbindelse har jeg søkt litt på nettet...

Dette er hentet fra Universitas 24/2 -94:

– Pardon, begynte han [Derrida] gjesteforelesninga si, og viste til at ordet for tilgivelse også inneholder ordet for gave, don som i «å donere». Han prøvde å utfordre den jødiske filosofen Vladimir Jankelevitchs tese om at «tilgivelsen døde i dødsleirene». Derrida mente det ikke kunne utelukke tilgivelse at skaden var uopprettelig.
-Det ligger i tilgivelsens natur at en må tilgi det umulige. Tilgivelse gir ingen mening hvis vi bare kan tilgi det tilgivelige.

Blås-bort-dag

2006-10-27T10:11:00.000+02:00

Med vinden kommer det gode humøret.Det er som i filmen - Mary kommer med vinden, og drar igjen når den snur.
I dag er det sol og vind. Herlig kombinasjon. I alle fall så lenge ikke lua mi forsvinner over rekkverket på broa(og det gjør den jo ikke når jeg holder på den)!

Skal tro hvordan det er å være giraff en blås-bort-dag?

Det siste er viktigst: Godt med gode venner

2006-10-26T12:23:00.000+02:00

Bare så det er sagt, livet er ikke bare kaos! Forrige uke var jeg på seminar med det ene faget mitt. Det var utrolig givende, og ikke minst var det godt å bli kjent med de jeg studerer sammen med. Jeg og Synnøve har bestemt oss for fast kaffeavtale kl 0830 i kantina - hvilket gjør at vi begge kommer oss opp og til lesesalen:) Takk til Synnøve! JK og jeg har funnet en slags rytme hjemme - det vil si, vi er ganske mye borte, men innimellom treffes vi nå på kjøkkenet. Og det er godt. Jeg ommøblerte rommet mitt i går,og tror jeg har funnet et system der inne som fungerer. Marianne kmmer til byen i helgen, og jeg håper jeg får sagt hei til henne. Har en kafeavtale med den andre Mariannen i dag. Jeg er(endelig) a jour med lesing igjen. Har lest kritikken på den ene oppgaven min på nytt, og lært masse.

Selvfølgelig er ikke alt bare kaos, men i går kjentes det sånn. Jeg kom fra kollokvie opp på lesesalen oppløst i tårer. Møtet med den ene personen på gruppa har det med å få meg til å føle meg liten og dum og teit. I går var det bare oss to, og alt ble forsterket. Det var som uansett hva jeg sa, uansett hva jeg tenkte og uansett hva jeg måtte ha av meninger - var det totalt uinteressant, og skulle i grunnen bare avfeies. Jeg følte meg vel omtrent like stor som en sukkermaur skvist under sko nr 47. - Nå skal det innrømmes at kollokvien kom på verst tenkelige tidspunkt. Jeg satt og leste Heidegger, og skjønte stort sett ingenting av det jeg leste. Så jeg var rimelig sårbar. Og da jeg kom fra kollokvien var jeg klart til å kaste studier og alt på båten - da hadde jeg fått bevist at jeg ikke kunne noenting, og ikke hadde noe å fare med.

Her kommer poenget: I går fikk jeg demonstrert hvor viktig det er med gode venner! Og gode studiekamerater og lesesalsfolk. Greit nok så fins det mennesker som får meg til å føle meg som mindre enn en lus, men jammen fins det mange rause og generøse mennesker også! Spesielt rørt er jeg over Ingrids engasjement - hun hadde jo ikke trengt å bry seg i det hele tatt. Likevel gir hun generøst av tiden hun har klart å sette av til skriving. Takk!

Etter å ha tørket tårene, blitt lyttet til og fått gode tilbakemeldinger er det tre ting som står fast: 1.Jeg skal aldri mer tilbake til den kollokvien. 2. Jeg skal ikke slutte studiene. 3.Det er godt med gode venner! (Det siste er vikigst)

Takk Sunniva

2006-10-16T20:55:00.000+02:00

Jeg sendte et fortvilet brev i går. Et brev jeg ikke helt våget å håpe på svar på, for det ble sendt til en som har det travelt. Til en jeg bare har sporadisk kontakt med, men som likevel er viktig i livet mitt. Hun svarte, og hun svarte i fullt alvor. Jeg skal ta vare på ordene dine: fordi Gud er livets Gud; livets kilde.

Om å brenne for det man driver med

2006-10-12T12:19:00.000+02:00

Det er fantastisk å være på forelesninger der foreleser virkelig brenner for det hun snakker om!
Hvorfor sier jeg det nå? Fordi jeg har vært på en forelesning i dag, der Kari Jegerstedt snakket om ting hun kan godt, og virkelig brenner for. Fordi hennes utlegning av teoretikeren Gayatri C. Spivak har virket inspirerende, og fordi denne inspirasjonen har ført til at jeg er på vei bort til biblioteket for å låne litteratur. Fordi forelesningen har gitt meg noen nye tanker jeg faktisk tror er verdt å tenke videre på.
Det er utrolig godt å kjenne på et dyptfølt engasjement, som går utover det pliktløpet en del av teorien jeg har lest i høst føles som. Det er godt å kjenne på at jeg virkelig kan være engasjert i noe, og ikke bare generelt interessert...

Venner

2006-10-11T17:33:00.000+02:00

Fint å være tilbake på lesesalen "min" etter å ha vært mye andre steder. Godt å kjenne at jeg har mange her jeg prater med, og at folk har merket jeg har vært borte. Ting faller på plass her i Bergen, og jeg begynner å få etablert et nettverk. Jeg har folk jeg kan ta pause med, spise middag med, være sosial med. Forrige uke var vi en gjeng fra faget som så Lille Eyolf ( regisert av Victoria H.Meirik) på Den nationale scene. I dag er vi flere som skal høre Hanne Ørstavik snakke om forfatteren som bibeloversetter.

Det er mange som begynner å spørre om hva jeg skal skrive masteroppgave om. Foreløpig må jeg svare at jeg ikke vet. Heldigvis har jeg fortsatt litt tid, men det begynner jo etterhvert å nærme seg at jeg må ta noen valg. Det eneste jeg virkelig er sikker på er at jeg ikke skal jobbe med biografi/selvbiografi!

Det var fint å være på Sunnmøre i helgen. Jeg fikk meg en liten fjelltur (eg. nesten løpetur)på toppen av Molnesfjellet, var på utstilling med Franz Wiederberg og shoppingtur på Moa. Viktigst var likevel møtene med gamle og nye venner! Fredagkveld på Valderøy, lørdagkveld med Ragnhild, Ingvild og Arild. Og ikke minst søndag med tur og middag med RC.Fikk noen flere "kantinestudiepoeng" - takk til Geir og Elin og Brigt Ove og alle de andre. Det er godt å merke at jeg fortsatt har en plass i Volda,og at viktige vennskap aldri blir borte. Selv om det er stor avstand i det daglige.

ojaojaohaha

2006-10-04T18:58:00.000+02:00

Nå har det vært mye reising på meg i det siste. Først dro jeg til Volda, helt plutselig. Det ble bestemt på en time. Så hadde jeg besøk forrige helg, og denne helgen var jeg i Danmark og nå skal jeg til Valderøy.

Danmark var gøy. Vi var i Løveparken. Giraffene er morsomme. Denne stilte seg rett ved bilen og ble stående der en stund. Giraffer har forresten skrekkelig lang tunge!

Det var selvfølgelig stort å se levende løver også, men for å være ærlig liker jeg apekattene best. De har fascinert meg siden jeg var ganske liten. Vet ikke helt hva det kommer av, Freud ville kanskje hatt noen tanker om det?! I Løveparken har de sjimpanser, gorilla, berberaper og javaaper. Javaapene kan svømme. De lever i mangroveskoger, og lever blant annet av skalldyr. Dette her er en liten berberape. Mora satt like i nærheten, og apeungen la seg bare rett ned på trestokken og sovnet.

Det beste med turen til Danmark var forresten at vi var samlet hele familien. Det er ikke så ofte siden vi bor så spredt. Så takk til bror for initiativet!

Nå er det tilbake til virkeligheten og oppgaveskriving. Denne gangen om hermeneutikk og estetikk. Jeg får ikke helt tak på det. Sukk

Universitetsliv

2006-09-21T18:25:00.000+02:00

Livet på universitetet går sin gang. Jeg følger et seminar der tema er hermeneutikk, tolkningslære og metodelære. På seminaret i dag diskuterte vi Paul de Man. Jeg bare konkluderer med at jeg ikke skjønner noenting! Men gøy var det. Jeg har forresten endelig vendt meg til å bruke ord som seminarrom, universitet, medstudenter osv. Det har tatt litt tid å komme ut av ordene vi brukte på høgskolen og tilbake til universitetsterminologien igjen. Takk til RC som har påpekt ordbruken!

Forresten kommer bror min og familien hans i helgen. Blir spennende å se om vi virkelig får plass på rommet mitt alle sammen! Satser på at det går bra:)
God helg!

Fastlegeordningen

2006-09-15T20:38:00.000+02:00

I Norge kommer man ikke til lege uten at det er fastlegen ens. Det er for så vidt en god tanke at vi alle skal ha en lege vi går til, som har ansvaret for oss og som er forpliktet til å ta i mot oss som pasient.
Men når man flytter - hvordan skal man sikre at man får en god lege? Jeg kjenner ikke legene her i byen, og de aller fleste har fylt opp listene sine. Og når alle leger jeg blir anbefalt har fulle lister, vel da blir jeg faktisk ganske skeptisk til de som ikke har fylt opp listene sine. Hvorfor har de ikke det? Er de ikke gode leger? Dessuten er det faktisk ille at jeg må få en ny fastlege her i byen når jeg ikke vet hvor lenge jeg bor her - og jeg helst vil beholde legen min hjemme som fastlege. Men når man ikke kan få legetime uten å ha fastlege her så må jeg jo bytte, jeg kan jo ikke drive å dra over fjellet hver gang jeg er syk heller.

språk

2006-09-12T22:48:00.000+02:00

Når man har dekonstruert alle begrep - hva sitter man igjen med da? Dersom man oppløser språket - er kommunikasjon lenger mulig?

Vilje til å bli utfordret

2006-09-11T10:25:00.000+02:00

Noen mennesker har en egen evne til å få andre til å tenke på nytt, og gjerne noen nye tanker. Jeg har en venn som ofte har den virkningen på meg.
For halvannen uke siden måtte jeg ta stilling til eksamensform på ett av fagene mine. Spørsmålet var om jeg ville ha en syvdagers hjemmeeksamen, eller om jeg ville ha prøveforelesning. Jeg var i villrede, skriftlig hjemmeeksamen har jeg hatt før, og det burde jeg jo håndtere bra. Prøveforelesning har jeg aldri hatt før, og ikke har jeg overvært en heller, så jeg vet ikke egentlig hva det innebærer. Som vanlig når jeg er i villrede, og ikke helt vet hva jeg vil, sendte jeg en melding til min venn. Hva vil jeg? Det ene kan jeg, det andre er ukjent. Det skal sies at jeg ikke hadde forventet svar på akkurat det der, men svaret kom. Og som vanlig ga det meg noe å tenke på:
"Hvorfor skal du studere hvis du bare velger det du kan fra før? Forøvrig: poenget er å komme igjennom på en måte som egner seg for deg."
Jeg valgte prøveforelesning...

Å studere

2006-08-24T22:35:00.000+02:00

I dag har jeg brukt noe sånt som 5 timer på 30 sider som jeg ennå ikke har skjønt noe av. Teksten jeg leste har ført til at jeg har lest om Tristan og Isolde i dag. Dessuten har den ført til at jeg må lese i en bok av Toril Moi i morgen. Det siste var et tips fra en god venn. Takk!
... Det er vel dette som kalles "å studere"?

Back to school

2006-08-21T22:52:00.000+02:00

Jeg hadde faktisk glemt hvordan det er å sitte i et klasserom og lytte til en foreleser. Sånn går det når man tar nettbaserte studier over lang tid... Det skal absolutt sies at første dag tilbake på skolebenken ga mersmak. Dessuten har jeg allerede oppdaget nytten av en sofakrok ved en masterstudentlesesal.
I morgen skal jeg på studieveiledning, og får jeg det som jeg vil, får jeg være gjestestudent i et emne på litt.vit. Jeg krysser fingrene for at det går i orden.

Har forresten oppdaget en strofe hos Hans Børli:
Jeg vil se ordenes ansikt
Og vite...

Aristoteles gyldne middelvei?

2006-08-16T21:39:00.000+02:00

Jeg glemte noe viktig. Kristel, en av mine gode venninner (vi har vokst opp sammen) er i Georgia denne sommeren og jobber for FN. Hun opplever mye, og har mange gode tanker. Derfor har jeg lyst til å legge ut en lenke til hennes
blogg. Jeg har måttet tenke spesielt mye på det Kristel har skrevet om Georgias situasjon i dag, og om mangelen på (fremtids)håp:

"It made me wonder, what does it mean to have a present? What does it mean to not just have a proud history, but a good today? What, in a country, should make us feel like we are somewhere? Is it GDP? Infrastructure? Great leaders?
We then got into a discussion of what a person’s role is in the world. Petre’s conclusion was that it is to do no harm... The best we can do in the world is to avoid doing anything bad. If we try to do good, we may end up hurting people, so the best thing is to be neutral. Again, my immediate reaction was to disagree, saying that there really is no point to your life if your only goal is to always take the middle ground. It doesn’t really help people if you just sit there and watch the world go by. But when I think more about it, Petre is right in that people with the most noble intentions have caused such pain and destruction and the world would have been far better off if they had been less convinced, or neutral...."

Kan jeg være enig med henne?

Fra eksilet i Bergen

2006-08-16T20:38:00.000+02:00

Nå er jeg i Bergen. Godt å kunne bruke dialekten som unnskyldning... "Unnskyld, vet du hvordan kommer jeg til (sett inn det som måtte passe i øyeblikket)?" Folk hjelper gjerne en utlending.
Apropos(og mal apropos)utlendinger. Denne sommeren har jeg stort sett blitt tatt som ikke norsk. Aller sist i dag da en latvisk jente lurte på om jeg kanskje var tysker.

Noen som vet hva jeg kan gjøre med håndklær som har fått jordslag, og lukter like ille etter vask? Noe håp for dem?

Munch - nok en gang

2006-08-08T22:04:00.000+02:00

I morgen skal jeg tilbake til Munch-museet med en ny gruppe elever i Sommerskolen. Det har blitt mye Munch i sommer. Først tilsammen tre ganger med Sommerskolen på Munch- museet. Dessuten ville Tonje til Nasjonalgalleriet og se "Skrik" da vi hadde vår obligatoriske dag sammen. Vi holdt oss til et rom av sommerutstillingen de har der med spanske samtidskunstnere, og til Munch-rommet. Dypest inntrykk gjorde visst "Barn mot eventyrskogen" og selvfølgelig "Pikene på broen".

Etter nasjonalgalleriet gikk vi innom Ibsen-museet på vei hjem. Det skulle bare være en kort tur. Jeg foreslo egentlig Akershus festning, men jenta ville til Ibsen-musetet. Hun ble interessert, og den korte turen ble til et totimers opphold. På vei ut sa elleveåringen at hun ville lese "Et dukkehjem" og "Peer Gynt". Lærerens tanke var umiddelbart at da har museet lykkes - dessuten at barnet nok bør vente noen år før hun leser både om Peer og om Nora. Vi hadde allerede startet dagen med en voksenbok. Tonje ville vite hvem som var avbildet på 500-lappen, og hvorfor det er en krans på den. Så jeg måtte forklare, og det endte med at vi leste scenen fra "Kransen" der Kristin møter Huldra som lokker henne med en gullkrans.

nesten høst

2006-08-06T21:33:00.000+02:00

Slaraffenlivet er over for denne gangen, og nå venter en ny uke med jobbing før jeg drar til Bergen til helgen. Jeg satser på at værmeldingene holder og sommeren blir en uke til slik at elevene mine er i godt humør...

Underveis

2006-07-28T14:06:00.000+02:00

Jeg er i Førde, på vei nordover igjen etter å ha dratt med flyttelasset mitt igår. Takk til Stig som kjører!
Tingene mine på Nesbø litt utenfor Bergen, jeg selv i Førde, og i morgen skal jeg være i Oslo på forlovelsesselskap. Jeg har ikke et sted å bo jeg kan kalle mitt før i midten av august. Føler meg litt spredt og dessuten i en midt i mellomsituasjon akkurat nå...

Sommer og sol

2006-07-20T21:07:00.000+02:00

I dag har jeg hatt en lat dag ved skjøen sammen med gode venner. Vi hadde med oss piknikkurv, og lå på stranden store deler av dagen. Varmt badevann (ca 22 grader), kald iste (fra termos for å holde seg kald), x antall krabber som måtte delta i krabbeløp, to brennmaneter, god svømmetur, spill, moreller, jordbær og gode samtaler. Og atpåtil en god venn på vei hitover fra nordvest. Sommer i Asker er perfekt!

Jordbærfråtsehelg

2006-07-15T11:29:00.000+02:00

I går var vi så heldige at vi fikk to kasser med jordbær inn døra - rett fra åker, uten at noen av oss trengte å plukke. Fantastisk deilig! Det endte med en kveld da vi spilte spill og fråtset i jordbær. I dag har jeg full mage og mamma vondt i magen - hvordan det er med resten av fråtserne vites ikke. Men til tross for overspising:
Måtehold er ingen dyd når det gjelder jordbærspising i juli!

Frihet

2006-07-09T15:29:00.000+02:00

Når er et menneske fritt?
Kan vi noensinne være fri?
Hva er egentlig denne friheten vi jager etter?

Har akkurat lest ferdig Cora Sandels triologi om Alberte. Bøkene er gode, men jeg sitter igjen med mange spørsmål.

Sommerskole

2006-07-06T11:28:00.000+02:00

Sommerskoleukene nærmer seg slutten, og jeg kjenner det skal bli godt med ordentlig ferie!Typisk nok er det meldt dårlig vær i helgen, men det er meldt fint vær fra neste uke av igjen. Jeg merker både på meg selv og elevene at det er tid for ferie. Det blir stadig vanskeligere å samle seg om arbeidet, og vi trenger lenger friminutt denne uken enn forrige uke. Heldigvis har vi tiden til det. Det er tross alt ingen andre lærere som venter på elevene, de er mine hele dagen.
I går var vi på Munch-museet. (Det er ny elevgruppe hver uke.) Opplevelsen var bedre enn forrige uke. Det er spennende å se hvordan ulike elevgrupper oppfører seg ulikt på museumsbesøk. Denne gruppen har to veldig aktive elever som stadig stiller spørsmål. Det er kjekt. Ukens favorittbilder er "Pikene på broen" og "Skrik".

det er sommer, det er sol og det er straks helg

2006-06-30T11:47:00.000+02:00

Uka nærmer seg brått slutten, og takk for det!
I går kom sommeren, og ute er det over 20 grader varmt. Fantastisk deilig. Nå er det tid for å ligge i hagen og nyte livet. Kanskje få lest ferdig boka jeg holder på med, og ellers bare ta livet med ro. Kanskje blir det tid til sol og strand og sjø i løpet av helgen?